Kristiansand kommune har brukt omkring 25 millioner kroner på omtaksering av eiendommer. Hensikten har vært å få et mer rettferdig system for eiendomsskatt. Kommunen er delt inn i «verdisoner» basert på markedsverdi. Ifølge Karl Robertsen er konsekvensen at rike betaler minst. KrF-leder Jørgen Kristiansen vil i formannskapet onsdag be rådmannen om en forklaring på hvorfor det er blitt slik.
Normalt skattlegges innbyggere etter inntekt og økonomisk evne. Men ikke når det kommer til eiendomsskatt. Særlig de yngste og eldste rammes hardt. Unge i etableringsfasen pålegges tunge økonomiske byrder i tillegg til gjeld de har på bolig. Eldre som gjennom et langt yrkesaktivt liv har investert i hus og hjem får som pensjonister betydelige ekstrautgifter.
Eiendomsskatten slår også skjevt ut geografisk, fordi beregningen av skattegrunnlaget er opp til hver kommune. To helt like hus eller eiendommer i nabokommunene Kristiansand og Søgne kan bli skattlagt vidt forskjellig.
Ifølge Statistisk sentralbyrå hadde 299 kommuner eiendomsskatt i 2009. Inntektene fra eiendomsskatten var til sammen 6,5 milliarder kroner, en økning på 6,1 prosent fra 2008. Av de 6,5 milliardene bidrohus— og hytteeierne med 2,7 milliarder. Nå strammes skatteskruen enda mer til nettopp på hus og hjem.
Kristiansand og andre kommuner er avhengig av inntekter fra eiendomsskatt for å få hjulene til å gå rundt økonomisk. I fjor tok Kristiansand inn 220 millioner kroner i eiendomsskatt. Anslagene i år er 257 millioner og 265 i 2012. De fleste aksepterer å betale eiendomsskatt. Men det betinger er rettferdig system. Høye bunnfradrag kunne ha rettet opp noen av skjevhetene. Kristiansand valgte å fjerne bunnfradraget for et par år siden, angivelig fordi det var for vanskelig å administrere. Spørsmålet er om bunnfradrag er å foretrekke fremfor en usosial profil som bare kan øke motstanden mot eiendomsskatten.