Den rødgrønne regjeringen har klart bidratt til økende fremtidstro innen sjøfarten. En ny maritim strategi så dagens lys for et par år siden, og resultatene har vært positive så langt. Det er kraftig økning i antallet ungdommer som søker seg til maritime utdanninger på videregående
De maritime næringene selger nå varer og tjenester for 400 milliarder kroner i året, verdiskapingen er kommet opp i 100 milliarder. Vi snakker om Norges nest største næring, etter olje og gassektoren. 100 000 ansatte totalt, og langs kysten vår kommer ofte hver tredje lønnskrone fra disse næringene. Oppgangen har vært betydelig siden 2007, selv om finanskrisen har lagt en demper på veksten. Sterkest har den de siste par årene vært i Sørøst Norge og spesielt Agder-fylkene, ifølge en rapport fra analysebyrået Menon.
Det er satsingen på norske sjøfolk som er driveren i den nye maritime politikken og i bunn hviler en grunnleggende respekt for den norske tradisjonen. Den maritime kompetansen er bygget sterk gjennom generasjoner med erfaringer og kunnskapsutvikling, vår rolle som maritim stormakt ville forvitre dersom våre sjøfolk forsvant. Folk starter gjerne til sjøs, for siden å jobbe til lands, i rederiene, som skipsmeglere eller hos en utstyrsprodusent eller skipsverft.
Dette, at ikke bare rederiene, men også verftene, utstyrs— og tjenesteleverandørene, er tuftet på kompetanseutvikling hos norske sjøfolk er en viktig politisk erkjennelse. Vi er veldig fornøyd med at denne koblingen er gjort så tydelige i den maritime politikken.
Rent konkret har dette ført til en gradvis utvikling av støtteordningene som skal gjøre norske sjøfolk konkurransedyktige. Akkurat som i EU har de politiske myndighetene her innført tilskuddsordninger for sysselsetting av egne sjøfolk. Det er flere grunner til at EU på dette området har innført unntak fra loven som forhindrer statsstøtte til enkeltnæringer:
–Sikre en sikker, effektiv og miljøvennlig sjøtransport
–Fremme innflagging eller tilbakeflagging til medlemslandenes registre
–Bidra til å konsolidere den maritime klyngen i EU-landene, og samtidig opprettholde flåtens generelle konkurranseevne på verdensmarkedet
–Opprettholde og forbedre den maritime ekspertisen, samt beskytte og fremme sysselsetting for europeiske sjøfolk
–Bidra til å utvikle nye tjenester innen nærsjøfart
Som i EU var det konkurranse fra asiatiske sjøfolk som utløste satsingen i Norge på lokalisering av sjøtransportsektoren innenlands. Derfor har vi fått ordninger som gir tilskudd (nettolønn, refusjonsordning) til omkring 11 000 norske sjøfolk, blant dem 1300 på Color Lines ferjer og cruiseskip og 860 på Hurtigrutens skip, i tillegg til både spesial- og fraktskip innen offshoresektoren og nærskipsfarten.
Totalt koster ordningen staten 1750 millioner kroner årlig. Et stort tall det er lett å se seg blind på. Men bare Color Line frakter årlig 546 000 utenlandske turister til Norge, der de hadde 3,5 millioner overnattinger og et samlet forbruk på 3,6 milliarder kroner. Totalt investerte selskapet for 7,5 milliarder kroner over en fireårsperiode, og flere av disse ble brukt lokalt i Norge.
Tilskuddsordningene sørger for at Norge er det europeiske landet med tredje flest sjøfolk. Og denne sterke posisjonen må også ses i sammenheng med en omfattende kompetanseordning – Stiftelsen Norsk Maritim Kompetanse har siden bidratt med 324 millioner kroner til ulike tiltak for ansatte – og pengene er betalt inn av rederiene.
Det er viktig at den positive utviklingen styrkes i årene fremover. Vi vet at stadig flere av de store landene satser langt sterkere innen den maritime sektoren. Et land som Tyskland har i løpet av 2000-tallet økt sin andel av verdensflåten i betydelig grad gjennom en dobling av tonnasjen i løpet av få år. Det er også viktig å huske på at Norges andel av verdensflåten ble halvert mellom 2001 og 2008. I antall i skip er Norge verdens femte største skipsnasjon, og vi er ledende innen flere segmenter, blant annet gjennom spesialisering basert på kunnskap og ny teknologi. Den trenden vil fortsette i årene fremover, og det viktige nå er at den offensive tenkningen fortsetter blant både myndigheter og rederier, tjenesteleverandører, verft og utstyrsprodusentene.
Særskilt viktig er Ocean Space Center i Trondheim, et senter for å utvikle fremtidig kunnskap innen havromsteknologi og som gjøre oss til et internasjonalt kunnskapsnav i maritim sektor. Det er visjonært, realistisk og nødvendig – og ville samtidig vise at regjeringen mener alvor med sine ambisjoner og at «Norge skal bli verdensledende på maritim forskning og innovasjon».
Så når du ser skip legge til kai – store og små – er det bare en liten bit i et stort hele. Norge har en næringsklynge som er komplett, og som stadig flere land forsøker å kopiere, ikke minst våre naboer i sør og øst, Danmark og Sverige.