Hvor var du da muren falt?

Det ble fortalt om hjerteskjærende møter mellom familier som hadde vært adskilt i 44 år. Jeg husker også at min mor kom inn med blanke øyne og sa at dette var et historisk øyeblikk, som jeg alltid ville huske.

Før dette framsto DDR og Østblokken som noe fremmed. Det vi visste fikk vi fra TV og det var for det meste triste greier. Hverdagen bak jernteppet framsto som en tilstand av noe grått og kjedelig hvor det alltid var regn i lufta. Med unntak av Barne-TV som viste surrealistiske dokkefilmer og en serie om ei skummel jente med røde gummistøvler som kom fra verdensrommet. På nyhetene fikk vi den mer alvorlige siden av saken. Der var det snakk om sovjetiske avhoppere og folk som ble drept i det de forsøkte å rømme over grensa til Vest-Tyskland. Det faktum at folk ikke kunne si det de ville eller reise fritt over landegrensene var en del av vårt verdensbilde. Etter murens fall ble den kalde krigen slik vi kjente den ble langsomt, men sikkert historie.

Jeg har prøvd å fortelle mine barn om den denne tiden. Om hvordan verden var delt inn i øst og vest og spenningen mellom supermaktene. Jeg har også fortalt om våpenkappløp og den konstante redselen for atomkrig. Og om hvordan Berlin-muren var selve symbolet på den kalde krigen.

Alle generasjoner har sine «hvor var du da?» Dette er hendelser som identifiserer en hel generasjon. «Hvor var du da Kennedy ble skutt?» er spørsmålet som markerte mine foreldres generasjon. Og i spørsmålet ligger det sjokket og tap av uskyld den generasjonen opplevde da Kennedy ble myrdet i Dallas for over femti år siden. Og spør du de som opplevde krigen hvor de var 9. april, så kan jeg garantere at de husker det som det var i går. Også 9. april ble en hendelse hvor vi brått mistet uskylden. Uttrykket. «Aldri mer 9. april» ble brukt under den kalde krigen både i debattene rundt NATO-medlemskap og i diskusjonen rundt utplassering av atomvåpen.

«Hvor var du da?»-hendelsene markerer en overgang fra en tilstand til en annen. Hendelsene blir sjelsettende og verdensforståelse blir endret. Ved å kunne svare på «hvor var du?»-spørsmålene er du definert inn som del av en hel generasjon. På samme måte som det også ekskluderer de som ikke er en del av denne generasjonen. Denne tanken har slått meg den siste uka hvor spørsmålet «Hvor var du da muren falt?» er blitt stilt flere ganger. For de som ikke opplevde denne tiden er det nærmest umulig å forstå betydningen av at muren falt. Verden tok plutselig en ny vei, en ny retning. Berlin-murens fall ble ikke bare slutten på delingen av Tyskland, den ble starten på en ny verdensordning. På godt og vondt. Drøye to år senere fantes det ikke lengre noe Sovjetunionen. Den kalde krigen var avsluttet. Frykten for en altomfattende atomkrig hang ikke lengre over oss.

Verden av i dag er ikke slik den var i 1989. I dag er redselen for atomkrig byttet ut med frykten for terrorisme. Det er ikke lengre en spenning mellom to supermakter. Verden har blitt mer kaotisk og på mange måter mer usikker. Også i tiden etter den kalde krigen har terrorhandlinger som « 9/11» og «22. juli» preget og endret vår bevissthet. Men for meg er det en hendelse som har betydd mer enn noen andre. Berlin murens fall fikk meg — for første gang til å endre mine oppfatninger om verden. Det er derfor jeg alltid vil huske hvor jeg var 9. november 1989.