Bydelen har ligget utenfor bomringen helt siden ordningen ble etablert. I lederen heter det videre at bompengeregimet må bli mer rettferdig for næringsdrivende i sentrum av Kristiansand. Her er et eksempel; undertegnede bor på Grim. For å komme til Sørlandsparken med bil må jeg passere bom på Setesdalsveien. På returen må bommen på Bjørndalssletta passeres. Til sammenligning; for å komme til Kvadraturen passeres kun bommen på Setesdalsveien. Alle bilister utenfor bomringen vest og nord for byen (dvs. Vågsbygd, Slettheia, Hellemyr, Tinnheia osv.) må altså betale for to bompasseringer når Sørlandsparken besøkes, men kun én bompassering når sentrum besøkes. En fremstilling av Kvadraturen som taper i konkurransen mot Sørlandsparken grunnet bomring rundt sentrum medfører derfor ikke riktighet hva bompengekostnader angår?
Finansiering av offentlig vei ved bompenger er hjemlet i veglovens § 27. Formålet med bompengeinnkreving er finansiering for å få til raskere utbygging av infrastruktur på veg, ikke trafikkregulering. Tidsdifferensierte bomsatser er trafikkregulering ved bruk av økonomisk insentiv, og kan derfor ikke sammenlignes med etablering av nytt innkrevingspunkt til annet formål enn vei. I tillegg er det åpnet for å bruke bompenger på andre områder, som å styrke kollektivtransport i byområder. Det er derfor blitt vanlig at bompenger ikke bare skal skaffe finansiering til byggekostnadene av spesifikke utbygginger, men også finansiere drift av kollektivtilbud, planlegging av prosjekter og utbygginger i andre geografiske områder som er mer eller mindre relatert til innkrevingspunktene. Lederens innspill om bruk av bomstasjoner som et «instrument» for rettferdighet for næringsdrivende i sentrum av Kristiansand er i motstrid med de hensyn bestemmelsen i vegloven skal ivareta, og vil derfor være unaturlig å ta med i diskusjonen om plassering av nye bomstasjoner. I tillegg vil en bomring som leder foreslår «forfordele» Sørlandsparken ytterligere i konkurransen om handlende fra bydeler som nevnt over.