At tallet på kjeder som dominerer det norske dagligvaremarkedet reduseres fra tre til fire, er naturligvis uheldig for konkurransesituasjonen. Men det begynner å bli lenge siden tapssluket Ica bekjentgjorde at de ga seg, og dersom Konkurransetilsynet godtar at kjedens logistikkapparat og 553 butikker overtas av Coop, får vi tre markedsaktører som er bortimot like store. En verre situasjon kan tenkes, tross alt.

Når det er sagt, gjør flere aspekter ved det norske dagligvaremarkedet oss betenkt. For det første skal Coop tjene inn igjen de 2,5 milliarder kronene de gir for Ica — «en makeløs pris», som Svenska Enskilda Banken-analytiker Stefan Nelson siteres på i Finansavisen. Og selv om et større Coop kan lykkes med å kreve gunstigere innkjøpspriser og dermed knipe marginer, faller det nok på dagligvarekundene å dekke hoveddelen av det forsterkede inntjeningsbehovet.

For det andre dokumenterer Icas fiasko at Norges spesielt høye tollbarriere på matvarer gjør det umulig for store, utenlandske aktører å bruke innkjøpsmakt og sortiment til å tjene penger også i Norge. Sagt på en annen måte: Norske forbrukere kan se langt etter fordelen ved å ha andre enn de tre store kjedene å handle hos. Skulle noen være i tvil, bør det holde å minne om Lidls triste skjebne.

For det tredje er det et åpenbart faktum at kapasiteten i norsk dagligvarehandel - med et forbehold for de mest grisgrendte strøk - er stor nok til å betjene mange ganger landets befolkning. Eksemplene er mange på store, flotte forretninger som nærmest ligger klumpet sammen; se bare på Tangvall i Søgne. Man kan med rette hevde at slike ansamlinger er sunt for konkurransen, men etter vår mening er vi forbi punktet hvor eiendoms- og driftskostnader fra utallige butikker tynger mer enn prisfordelen fra konkurransepresset. Og igjen havner regningen hos forbrukerne.

Så med unntak for en ferjetur til Hirtshals fra tid til annen: Så lenge tollbarrieren består, er vi prisgitt de store, norske kjedene og deres overdimensjonerte butikknett. Det er synd, og vi skulle gjerne sett at strukturen ble rusket opp i.

Norske forbrukere kan se langt etter fordelen ved å ha andre enn de tre store kjedene å handle hos