Tippemonopolet gir gode inntekter til en rekke positive tiltak og sørger for et kontrollerbart salgsledd. Vinmonopolet er et kontrollerbart salgsledd som lever varer av høy kvalitet til et kvalitetsbevisst publikum. Det hevdes også at det fører til mer kontroll med edruskapen og at vi får mere drikkeproblemer dersom vi får andre salgsledd.
Som monopolbedrifter driver begge godt og har solide inntekter. Begge utfordres av en tiltagende internasjonalisering. Vinmonopolet merker salgslekkasjen ved utenlandsk salg. Både taxfree-kvoter og billigere priser i nabolandene utfordrer. Spillemarkedet møter tiltagende konkurranse fra utenlandsk baserte spilleselskap. Flere politikere og en lang rekke faglige instanser tar til orde for blokkering av slike nettsider. Mange ønsker også slutt på taxfree-kvoter og tiltak mot billige alkohol kjøp i utlandet.
Alkohol og spill skaper store problemer
Det er unison enighet om at omsettingen av spill og alkohol bør fortsette å være en av det offentliges inntektskilder. Vi vet at både alkohol og spill skaper store problemer, men vi vet også at mange har glede av begge deler. Spørsmålet vi må kunne reise er om monopolene er hensiktsmessige for å oppnå denne kontrollen og sikre disse inntektene.
Det er unison enighet om at omsettingen av spill og alkohol bør fortsette å være en av det offentliges inntektskilder.
Dersom argumentet kun er at monopolet leverer høy kvalitet og god variasjon i tilbud på alkohol handler det ikke lengre om å bekjempe rusproblemer. Det samme argumentet kan vi bruke for å få bedre kvalitet og variasjon på en lang rekke andre varer. Det hadde vært fint med spesialiserte ostebutikker, fruktbutikker, tobakksbutikker og sjokoladebutikker. Salgsmonopol og monopolbutikker kunne ha gitt en større variasjon, et bedre utvalg og mer profesjonell rådgivning fra de som selger disse varene. Både sjokolade og tobakk gir store helseskader. Frukt og ost er sunne varer, men ganske mange av oss irriterer oss over begrenset utvalg og noen ganger dårlig kvalitet.
Offentlig kontrollorgan
Spilleselskapene argumenterer for en lisensordning med et strengt offentlig kontrollorgan. En svensk utredning har foreslått en slik ordning i nabolandet og Danmark har alt en lisensordning. De som vil ha det slik hevder at det vil gi like store statlige inntekter og føre til mer kontroll med utenlandsk baserte spilleselskap. Alkoholsalg kan naturligvis også reguleres på samme måten, men det er få som argumenterer for det. Vi liker våre pol og mange er redd for at det vil senke kvaliteten og utvalget.
I praksis har begge monopoler med økende internasjonalisering, nettbasert salg og reising mistet mye av sin posisjon.
Bedrifter som har som målsetting å kontrollere handel slik at vi unngår ulovlig handel, bevare markedsmonopol, sørge for at de handlende ikke får problemer med at de handler for mye, at de bruker ansvarlig og på toppen av det hele sørge for at bruk helst reduseres har innebygde motsetninger. Det er liten tvil om at begge monopoler ser det som en primær målsetting å bevare markedsandel og at ingen av dem er villige til å diskutere sin egen rolle.
Alkohol, tobakk og spill er lovlige varer
Det er mye tro og synsing i en slik debatt. Vi vet naturligvis ikke hvordan det hadde blitt om vi hadde åpnet for lisensbutikker for alkohol og lisensoperatører for spill. Vi har allerede et uavhengig kontrollapparat. Lotteritilsynet for spill og den kontrollen vi har med skjenking og salgsledd. En god kontroll med godkjente spesialiserte salgsledd gir ikke nødvendigvis mer spille— og alkoholproblemer enn dem vi har. I praksis har begge monopoler med økende internasjonalisering, nettbasert salg og reising mistet mye av sin posisjon. De private salgsleddene er her og vi kan aldri få full kontroll med dem dersom vi da ikke lager elektroniske barrierer og streng kontroll med reisende. Et slikt samfunn er det ingen som vil ha. Men, vi kan ha en viss kontroll med omsetningen i Norge og vi kan kanskje oppnå mer kontroll og høyere statlige inntekter dersom vi åpner for lisensierte butikker undergitt streng kontroll av uavhengige kontrollapparater. Det siste er en selvsagt offentlig oppgave, men salg er ikke det. En overgang til en slik ordning bør imidlertid også inkludere tobakk. Det er helt paradoksalt at den dokumenterte helseskadelige tobakken kan selges fritt mens den langt mer diskutable vinen må selges i monopolbutikker. Vi har god dokumentasjon på at moderat bruk av vin kan ha positive helsemessige effekter.
Det lukter litt vondt av salget av syndige tjenester og helseskadelige produkter. Det regnes som uheldig dersom private skal tjene penger på slikt salg, men det lukter ikke mindre vondt av en stat som til de grader blander rollene. Alkohol, tobakk og spill er lovlige varer som vi trenger kontroll med salget av og som det kan tjenes store penger på. Staten må sikre sitt inntektsgrunnlag og vi trenger kontroll, men begge deler kan ivaretas uten monopoler.