10. desember overtar hun presidentstolen etter sin ektemann, Néstor Kirchner. Han ville ganske sikkert ha vunnet igjen, om han hadde gått inn for en ny periode. Men han slapp i stedet fram sin kone, som nå skal videreføre den gjenoppbyggingen av Argentina som han har startet.
Da Néstor Kirchner vant valget i 2003, overtok han et land i økonomisk ruin etter krakket i 2001-02. Han har bidratt til å få økonomien på fote igjen. Den avtroppende presidenten er populær blant argentinerne, og mange mener Néstor-effekten var sterkt medvirkende til at førstedamen vant valget søndag.
Cristina Fernández de Kirchner er elsket av Argentinas mange fattige, og de har store forhåpninger til presidentskiftet. Opposisjonen anklager henne for aldri å ha brydd seg om de som sitter nederst ved bordet og mener de fattige kommer til å bli skuffet.
Bildet er likevel mer nyansert. Som senator har hun kjempet gjennom lover innen helse og utdanning som de fattige nyter godt av. Populariteten hennes har også sammenheng med at hun har jobbet iherdig for at generalene fra juntatiden skal straffes for sine forbrytelser.
Selv om Cristina Fernández de Kirchner vant en soleklar seier, oppnådde hun likevel bare 45 prosent av stemmene. Det er det dårligste resultatet for en vinner i første valgrunde siden 1983. Færre enn halvparten av argentinerne stemte på henne, og skeptikerne er da også mange. Blant utfordringene hun står overfor, er økende inflasjon, den høye arbeidsledigheten, utjevning av forskjeller i et land hvor avstanden mellom de rike og fattige er enorm og fortsatt kamp mot korrupsjon.
At Néstor Kirchner takket nei til gjenvalg denne gang, trenger ikke være et signal om at han er på vei ut. I Argentina kan ikke en president velges i mer enn to påfølgende perioder. Kommentatorer i argentinske medier spekulerer i at han har sluppet fram sin kone nå, for selv å komme tilbake i 2011. Så kan hun stille igjen i 2015. Slik kan et Kirchner-dynasti sikres i lang tid fremover. Hvis da velgerne vil.