I mai i fjor inngikk de økonomisk ansvarlige partiene på Stortinget et bredt forlik. Både Høyre, KrF, Venstre, Sp og Ap sluttet seg til retningslinjer som skulle sikre nettopp forutsigbarhet og et økonomisk bærekraftig system. Dette var en nødvendig operasjon. Med det gamle systemet ville pensjonsutbetalingene i år 2050 ta 15 prosent av all verdiskapningen i Fastlands-Norge. Det er mer enn det dobbelte av i dag. Dette har ikke Norge råd til.
For vi blir både flere eldre og færre i yrkesaktiv alder. Derfor er det et fornuftig tiltak politikerne har samlet seg om, når de vil redusere den årlige alderspensjonen for nye pensjonister. Det er også fornuftig å tilby høyere pensjon til dem som utsetter avgangen fra arbeidslivet.
MED REGJERINGSSKIFTET sist høst kom også SV om bord i det pensjonspolitiske forliket. Det var prisverdig. Det kan man dessverre ikke si om den rødgrønne regjeringens oppfølging av pensjonsreformen i statsbudsjettet.
For der går regjeringen bort fra to punkter som var viktige deler av pensjonsforliket fra i fjor. De rød-grønne vil sette grensen for opptjening på 440.000 kroner i stedet for på 500.000 kroner. Og de vil fjerne skattefordelen for privat pensjonssparing.
Disse forslagene bør regjeringspartiene oppgi i forhandlingene med H, V og KrF. Både for å vise at de virkelig ønsker å følge opp fjorårets pensjonsforlik og for å lage et rettferdig system.
Stikk i strid med hva enkelte rødgrønne politikere synes å mene, er ikke inntekter mellom 440.000 og 500.000 kroner forbeholdt en økonomisk elite. Og et system som skal ha legitimitet må ha støtte i brede grupper.
DET ER HELLER IKKE SLIK at private pensjonsordninger er forbeholdt folk med mye penger. Over halvparten av dem som hadde individuell pensjonssparingsavtale i 2003 hadde bruttoinntekt på mindre enn 400.000 kroner, ifølge Aftenposten.
Skal regjeringen ha håp om å samle et bredt flertall bak en nødvendig reform, må de rødgrønne gi seg på disse punktene.