Gapet mellom teori og praksis skyldes i dette tilfellet at den vedtatte subsidieringen av barnehageplasser først trer i kraft fra 1. august neste år. I mellomtiden må altså småbarnsfamiliene leve med økte kostnader. Mange frykter at det statlige tilskuddet som kommer i august knapt vil dekke prisstigningen de nå opplever. Justeringen av barnehagetakstene kommer som en følge av årets lønnsoppgjør. Barnehageansatte var blant gruppene som kom best ut i det romslige oppgjøret, og kostandene for barnehagene har vært høyere enn i andre sektorer. Hva konsekvensene blir for de kommunale barnehagene er ennå ikke klart. Men PBLs forslag om å dekke inn deler av lønnsutgiftene i de private barnehagene med midler fra de kommunale budsjettene, er ikke populært.En økning i foreldrebetalingen synes derfor uungåelig, selv om den er svært uheldig. Dette bidrar til å så ytterligere tvil om substansen i oposisjonens barnehagereform. De har blitt kritisert for at regnestykket bak reformen ikke er tilstrekkelig gjennomarbeidet, og at de faktiske behovene og utgiftene er uoversiktlige.Men uansett hvilke teknikaliteter regjeringen setter fingeren på, er det ingen tvil om at det er en prekær mangel på barnehageplasser i dette landet. De fleste familier baserer sin økonomi på to inntekter, og det er fellesskapets oppgave å ta høyde for de behov denne familiestrukturen medfører. Barnehageutbyggingen har vært neglisjert gjennom flere tiår. At den nå kommer er vel så betimelig som eldrereformen var på 90-tallet. Det er derfor viktig at opposisjonen holder fast ved målene for sitt opprinnelige opplegg. I gårsdagens utgave av Aftenposten uttrykker SVs finanspolitiske talsmann Øystein Djupedal bekymring over at barnehagesektoren er så til de grader underfinansiert. Som arkitekt bak barnehageforliket har SV et særskilt ansvar for å sørge for at saken overlever budsjettforhandlingene. Store deler av partiets prestisje er knyttet til gjennomføringen av denne gigantreformen, som bygger på en av SVs kjernesaker. Øystein Djupedal må derfor holde tett kontakt med forlikspartnerne, skal SV makte å lose reformen gjennom. Ap og Sp vil neppe gå bort fra avtalen, men det gjenstår å se hva regjeringens samarbeidspartner Fremskrittspartiet velger å gjøre.Spørsmålet nå er hvorvidt partiet faller for fristelsen til å fire på kravene for å komme regjeringen i møte på saker som er viktigere for Hagens velgere enn subisdierte barnehageplasser.Barnehagereformen er derfor mer enn et økonomisk løft, det er svennestykket for SV som politisk bygningsarbeider og Frp som troverdig alliansepartner.