Bosettingsutvikling er treg materie, og forskyvningene i folketall landsdelene imellom går svært sakte. I hele dette århundret har for eksempel Østlandet hatt opp mot halve Norges befolkning. I løpet av dette eller neste år kan denne magiske grensen bli brutt, uten at det betyr all verdens. Forskjellen mellom 49.99 og 50.01 er i seg selv ikke særlig betydningsfull. Spesielt ikke om utviklingen senere går tilbake fra 50.01 til 49.99 igjen. Denne lille forskyvningen i styrkeforhold har likevel avisen Vårt Land i går slått stort opp, og dermed spinnes de underligste resonnementer. På Vårt Lands førsteside blir den nye sannheten at i «løpet av året vil halvparten av Norges befolkning bo på det sentrale Østlandet». Det er åpenbart feil. Vi skulle tro at folk i Tolga, Rømskog og Fyresdal ville ha seg frabedt å bli rubrisert som sentralt bosatte. Riv ruskende galt blir det når NTB griper fatt i «nyheten» og anretter den med tittelen «Halve Norge bor i og rundt Oslo», i vår egen avis beklageligvis ytterligere mistolket til «Halve Norge bor i Oslo». I Oslo bor det rundt en halv million mennesker. Tar vi med pendlingsomlandet, kan vi legge på en drøy halvmillion til. Det skulle bli rett i underkant av en firedel av Norges befolkning. Dette er de nakne fakta. Men hva like ille er, en bosettingsekspert er hanket inn av Vårt Land for å fortelle oss at befolkningsforskyvningen til Østlandet skaper dystre utsikter for bosettingen i distriktene.Da er forvirringen fullkommen. For «distrikter» og sentrale strøk finner vi i alle landsdeler. Noen av de svakeste områdene av landet, enten vi ser til folketallsutvikling eller næringsgrunnlag, finnes på det indre av Østlandet, særlig i Østerdalen. Og urbaniseringen går sin gang på Sørlandet, på Vestlandet, i Trøndelag og i Nord-Norge. For et århundre siden hadde vi i det vi i dag kaller Stor-Kristiansand rundt en tredel av Vest-Agder befolkning. I dag har fylkeshovedstaden med omegn to tredeler av Vest-Agders befolkning.Distriktsbosettingen tynnes ut i alle landsdeler til fordel for byregionene. Det er ikke landsdelene som stjeler fra hverandre. Stabiliteten landsdelene imellom er tvert om noe av kjennetegnet ved norsk bosettingshistorie om vi unntar den voldsomme emigrasjonen fra Sørlandet i bakkant av seilskipskrakket i forrige århundre.Bosetting og distriktspolitikk spiller en større politisk rolle i Norge enn de fleste andre land. Det gjør at det blir lett å vinne gehør for lettvinte påstander og dårlig funderte nyheter. Bedre blir det ikke når møtet mellom forskning og journalistikk bli så uhellsvangert som i dette tilfellet. Det er vanskelig nok å holde tunga rett i munnen når bosetting, sentralisering og distriktspolitikk skal debatteres, om vi ikke også skal bruke tid og krefter på å avvise det rene tøv.