Fra og med i dag morges er det grafiske personalet i Fædrelandsvennen tatt ut i streik. Dagens papirutgave av Fædrelandsvennen blir dermed den siste før streiken er brakt til opphør. Når det kan skje, er selvfølgelig umulig å ha noen klar mening om nå. For første gang i Fædrelandsvennens historie uteblir avisen. Dermed skjer det hverken krig, brann eller arbeidskonflikter tidligere har klart. Det er en situasjon vi beklager dypt og en situasjon som vi ikke kan rå med. Arbeidslivets spilleregler er glassklare i slike sammenhenger.Helt borte blir vi likevel ikke. Fædrelandsvennens nettavis blir å lese som før, og nyhetsproduksjonen fortsetter i redusert målestokk tilpasset nettavisens behov. Det samme gjelder lederskrivingen. Vi vil fortsette å hevde vår mening om aktuelle samfunnsspørsmål. Ikke minst nå er det viktig, all den stund mediene stadig er de viktigste kilder til informasjon om streikens utvikling og konsekvenser. For øvrig skal vi avholde oss for å polemisere mot det faktum at mediene rammes. Vi innser at vi befinner oss i en dobbeltrolle. Som nøkkelbedrift i informasjonsalderen vil vi naturlig nok være et strategisk og attraktivt streikemål, samtidig som nettopp det faktum at vi har en grunnleggende rolle å spille som informasjonsleverandør og fortolker av viktige hendelser i samfunnet, setter oss i en annen stilling enn bedrifter som leverer andre varer og tjenester enn våre.Det er dessverre lettest å tenke prinsipielt om slikt når de vikarierende grunnene for å gjøre det ligger nærmest for hånden. Det ville uansett ha blitt svært patetisk om norsk presse, tilskyndet av omstendighetene og begivenheter i egne redaksjoner, plutselig skulle kaste frem prinsipielle argumenter for å unndra seg streik. Det vi derimot finner forkastelig, er at noen aviser lammes mens andre får komme ut som vanlig. Det finnes ingen gode grunner for å sette noen aviser i en særstilling fremfor andre, streik eller ikke.Det kan ellers meget vel være at dette er den siste avisstreiken vi opplever her til lands. Den teknologiske utviklingen med nettbasert nyhetsformidling vinner stadig større innpass. Mens det er lett å lamme produksjonen av papiraviser med streikevåpenet, er det tilsvarende vanskelig å ramme nettavisene.Vi håper alle at denne streiken blir kortvarig. Det går også de fleste tipsene fra partene i NHO og LO i retning av. Det står like fast i dag som i forrige uke at ingen ønsket denne streiken. Men nettopp derfor er det heller ingen som har en klar strategi for å få den brakt til opphør. Det bekymrer oss. For hvis uoverveide uttaleleser og dårlig skjønn fra arbeidsgiver— og arbeidstakersiden resulterer i et forverret forhandlingsklima, kan store skade utrettes. Det var i så måte intet klokt utspill NHO-ledelsen serverte da den i går ba LO slutte å praktisere uravstemninger.Vi velger likevel å tro det beste og ser frem til et snarlig gjensyn med leserne våre.