Om et par år vil vi kunne oppleve at danske— og svenskehandelen skjer med Euro-mynter og sedler. Da vil norsk valuta bli en kuriositet i Europa.Danskene reserverte seg mot å bli medlem av EUs økonomiske og monetære union (ØMU) da de underskrev en amputert variant av Maastricht-traktaten. Og svenskene gjorde det samme da de ble tatt opp som medlemmer i 1994. Bakgrunnen for våre nabolands reservasjoner var både av indrepolitisk art - det var vanskelig nok for danskene å skaffe flertall for hovedinnholdet i Maastricht-traktaten, og svenskene ble med i EU med et nødskrik - og av frykt for at euroen og det økonomiske og monetære samarbeidet i EU ville bli en fiasko. For det har vært et av EUs dristigste prosjekter.I likhet med Danmark valgte Storbritannia å reservere seg mot ØMU-medlemskap og Hellas ble utestengt fra det gode selskap fordi landet ikke oppfylte kravene til orden i statsfinansene. Dermed er 11 av EUs 15 medlemsland med i pengeunionen i dag.Men etter at pengeunionen trådte i kraft i fjor har den vist seg å være så vellykket at nå har «utenforlandene» Sverige og Danmark begynt å røre på seg. Danmarks sosialdemokratiske statsminister, Poul Nyrup Rasmussen, gikk i forrige uke ut med en kunngjøring om at det blir en folkeavstemning om dansk medlemskap i pengeunionen i september i år. Og dagen etter stemte flertallet i det regjerende sosialdemokratiske partiet i Sverige for medlemskap i pengeunionen. Dermed ligger det også an til en folkeavstemning om svensk medlemskap i ØMU i løpet av ett til to år.Nå er selvsagt ikke utfallet av disse folkeavstemningene gitt. Danskene har jo hatt noen nervepirrende folkeavstemninger om EU-spørsmål tidligere - i første omgang stemte danskene nei til Maastricht-traktaten i 1992, bl.a. på grunn av ØMU. Og svenskenes ja til EU var også betinget av at man holdt seg utenfor pengeunionen.Men mye taler for at utviklingen innen EU - med en vellykket pengereform i ryggen - nå tar en slik retning at det vil føre til svekket innflytelse og svekket økonomi om man fortsetter å stå utenfor. En europeisk fellesvaluta vil på lengre sikt være mer vekstkraftig enn de små, nordiske valutaene og mindre utsatt for spekulasjoner og børssvingninger.Dermed vil vi kunne komme i den situasjonen som Aftenpostens Brussel-korrespondent beskrev i går, at en nordisk pengeunion vil være en realitet - minus Norge. Og dette faktum, snarere enn EUs medlemskapsutvidelse østover, vil trolig være den enkeltfaktor som kan utløse en ny, norsk medlemskapsdebatt. For da vil dagens handledisk mot Sverige få en annen effekt og berøre tyngre deler av norsk næringsliv enn kjøpmennene langs svenskegrensen. Vi taler da om det konkurransefortrinn det svenske og danske næringsliv vil få i forhold til deres norske konkurrenter når det gjelder omkostninger ved valutatransaksjoner og effektiviseringen av pengeflyten innenfor den samme økonomiske union. 70 prosent av Norges utenrikshandel vil skje med eurosonen dersom Sverige og Danmark blir med i pengeunionen. Mye taler derfor for at et norsk medlemskap i ØMU vil tvinge seg fram som en like stor økonomisk nødvendighet som vårt medlemskap i EØS.