Formannen i nominasjonskomiteen, Olaf Messel, gjør noe så uvanlig som å tone flagg allerede nå, lenge før nominasjonskomiteen har gjort arbeidet sitt. Messel vil ha Vidar Kleppe på Stortinget og leverer også argumenter for hvorfor sentralstyremedlem Åse Schmidt ikke bør settes på toppen av listen.Schmidts tilhengere ligger heller ikke på latsiden. Schmidt selv er klar til dyst, og fylkespartiets andremann ved siste valg, Odd Djøseland, er villig til å droppe sitt eget kandidatur til fordel for Schmidt dersom det kan hindre Kleppe fra gjenvalg. Djøselands politiske aksjer står lavt i kurs etter de viderverdigheter han har vært gjennom som lokalpolitiker i Farsund de siste par årene, derfor innser han at han har små sjanser til å nå fram i stortingsnominasjonen denne gangen. Men motsetningene mellom Kleppe og Djøseland er også så store at det grenser til uvennskap dem imellom.Det som skjer lokalt har selvfølgelig, som vi skrev på lederplass fredag, forbindelse med de prosessene som går i partiet sentralt. Carl I. Hagen ønsker seg regjeringsmakt og tar i den forbindelse alle midler i bruk for å nå målet. Det er maktens brutale ansikt vi nå ser stilt til skue hos Norges mest garvede yrkespolitiker. Etter at VG gjenga partiets strategi for regjeringsmakt i forrige uke, tikket en pressemelding rundt til alle landets avisredaksjoner fredag. Der het det megetsigende at alle henvendelser om Fremskrittspartiets stilling akkurat nå, skulle besvares av formannen selv — fra bassengkanten i Spania.Det er like lattervekkende for allmenheten som det må være provoserende for partimedlemmene, at ingen av partiets tillitsvalgte som for tiden befinner seg i Norge, gis myndighet til å kommentere partiets strategi og taktiske disposisjoner. Det partiet som i sin tid ble stiftet som et protestparti mot makt og overgrep, er selv endt som et lydig redskap i hendene på en maktsøkende partieier. Intet galt i at Fremskrittspartiet søker makt, men Carl I. Hagen bruker så hensynsløse metoder internt, at det like gjerne kan slå tilbake på ham selv som bringe ham suksess.For det står ikke til å nekte at Hagen har søkt ulike veier til makt opp gjennom årene. I dette arbeidet har han også skiftet ideologisk og taktisk vekt mange ganger. Noen av dem han nå ønsker vekk, som Vidar Kleppe, Øystein Hedstrøm og Fr. Fr. Gundersen, har tidligere vært nyttige støttespillere for hans ulike prosjekter. Derfor kan inntrykket av Hagens hensynsløshet, og hans bruk-og-kast av medarbeidere, komme til å skygge over hva grasrota i partiet, og i neste omgang velgerne, mener om Kleppe, Hedstrøm og Gundersen. De høster folkelig sympati uansett.Det skal bli spennende å se om Carl I. Hagen lykkes i sitt forsett om å fornye Fremskrittspartiets stortingsgruppe. Vi er ikke så sikre på det. Hagen har ryddet opp i rekkene før, men selv han må innse at han ikke er partiet alene. Tvert om, det er partiet som bærer ham. Hagen forsøker å svekke inntrykket av at noe er i gjære. Men hvis forholdene er så udramatiske som han påstår, hvorfor kan han ikke da gå åpent ut å si at Vidar Kleppe, partiets tidligere nestleder, har hans fulle tillit?