Partiet har rett nok gått på nederlag tidligere. Ved det historiske stortingsvalget i 1973, etter Arbeiderpartiets nederlag i EF-avstemningen året før, gikk partiet tilbake fra 46 prosent til 35 prosents oppslutning. Men partiet beholdt fortsatt posisjonen som landets suverent største parti, dobbelt så stort som Høyre. Gårsdagens tilbakegang for Arbeiderpartiet er derfor dramatisk på flere måter. Partiet er detronisert som landets ledende parti og det har havnet som et 20-prosentparti, en posisjon det ikke har innehatt siden det var et revolusjonært parti på 1920-tallet. Valgresultatet vil måtte føre til en oppvask og selvransakelse i Arbeiderpartiet som kan få karakter av en palassrevolusjon.Og det nye politiske landskap som gårsdagens valg risset opp inviterer nå til innfløkte regjeringsforhandlinger. Det som er klart er at regjeringen Stoltenberg ikke har fått noe mandat til å fortsette. Tvert om har regjeringen gått på det største nederlag som en sittende regjering har opplevd siden regjeringen Lykke i 1928. Og høyreregjeringen Lykke tok konsekvensene av valgnederlaget og gikk av. Det bør også regjeringen Stoltenberg gjøre.I så måte er vi enige med Kåre Willoch, som uttalte til NRK i går kveld at det vil være i dårlig samsvar med parlamentarismens idé om en regjering som lider et slikt nederlag ikke går av. Men i går kveld var Jens Stoltenberg innstilt på å regjere videre. Både prinsipielt og politisk bør det være en problematisk sak.Derimot ligger det nå an til tidenes hestehandel mellom sentrumspartiene, Høyre og Frp om å finne grunnlag for en ikke-sosialistisk regjering med et flertall bak seg i Stortinget. Og som ventet sitter KrF og Kjell Magne Bondevik med nøkkelen til formelen for hvordan den skal komponeres. Spørsmålet er om Bondevik ser seg tjent med å danne en ny sentrumsregjering med en dårligere støtte i Stortinget enn den regjering han ledet. Nå har han muligheten til å danne en ikke-sosialistisk regjering med støtte i et flertall i Stortinget, dersom KrF er villig til å inngå forhandlinger med Frp. Landet har nå muligheten til å få en flertallsregjering for første gang siden 1980-tallet. Det blir det store politiske spillet i dagene fremover.Slik forholdet mellom Senterpartiet og dets tidligere samarbeidspartnere i sentrum har utviklet seg de siste ukene før valget, med mer og mer uforsonlige utfall, vil valget mellom Senterpartiet og Frp for Bondevik fortone seg som valget mellom pest og kolera.Valgets store vinner er SV. Men partiet vil kunne oppleve det paradoksale at valgseieren ikke fører til økt politisk innflytelse i Stortinget dersom det etableres en flertallskoalisjon på den ikke-sosialistiske side. Da vil SV forbli et fløyparti utenfor maktens sentrum.For Agder-fylkene har valget gitt de resultater meningsmålingene de siste ukene har antydet. Den største palassrevolusjonen har funnet sted i Vest-Agder hvor Vidar Kleppes Sørlandsliste har besørget at Frp mistet sitt stortingsmandat samtidig som Høyre og KrF i skrivende stund kniver om å bli fylkets største parti med to mandater til hvert parti som belønning. Selv om SV har fosset fram også i agderfylkene, er det Høyre som er valgets vinner i «sydstatene», både når det gjelder prosentvis fremgang og mandater, med gevinst også i Aust-Agder.Og faller regjeringsforhandlingene ut til Høyres fordel, kan vi oppleve at Vest-Agder kan få to statsråder i den nye Bondevik-regjeringen — Jon Lilletun og Ansgar Gabrielsen.