Aldri før har et statsoverhode selv blitt fremstilt i retten tiltalt for folkemord og krigsforbrytelser. I så måte vil den kommende rettssaken mot Slobodan Milosevic ha historiske dimensjoner som overgår selv N»rnberg-domstolen, hvor det tredje rikets statsleder selv valgte å eksekvere dødsdommen før han kunne stilles for retten. Pågripelsen og rettssaken vil sette en rettsstandard som forhåpentligvis vil kunne avskrekke andre statsledere fra å begå de samme grusomheter som Jugoslavias ekspresident nå er tiltalt for.Det er liten tvil om at Slobodan Milosevic turte fram med sine kriger og folkemord i en forvissning om at det internasjonale rettssystemet hverken ville våge eller makte å innhente ham. Verdenssamfunnets evne til å stille statsledere for en krigsforbryterdomstol har vært beklagelig fraværende siden N»rnberg og rettsoppgjøret etter 1945.Utleveringen av Slobodan Milosevic vil derfor gi krigsforbryterdomstolen i Haag ny autoritet og et nødvendig statusløft. For hittil har domstolen måttet nøye seg med å behandle rettssaker mot de mindre overgriperne fra folkemordene og krigsforbrytelsene på Balkan. Det er underordnede «fotsoldater» som har beskjeftiget Haag-domstolen. Med utleveringen av Slobodan Milosevic bør derfor de ansvarlige for folkemordene og den etniske rensingen i Bosnia, den politiske lederen Radovan Karadzic og general Ratko Mladic, nå pågripes. Det har forlengst vært utstedt arrestordre på disse to bosniske lederne, som bl.a. holdes ansvarlig for krigsforbrytelsene i Srebrenica, men NATO-styrkene har ikke klart å pågripe dem.Utleveringen av Slobodan Milosevic er resultatet av stormaktspolitikk. Det som så ut til å bli en langdryg prosess i retning Haag da den tidligere presidenten ble arrestert av det nye regimet i Jugoslavia, ble fremskyndet som følge av press fra USA. I valget mellom å dyrke den serbiske nasjonalfølelsen og ta et oppgjør med Milosevic på hjemmebane — og det internasjonale samfunns belønning for å utlevere krigsforbryteren, valgte statsminister Zoran Djindjic det siste. For her står det om milliarder av kroner i utenlandsk hjelp i form av en mini-Marshall-hjelp for å gjenoppbygge Jugoslavia. Og utleveringen skjedde før det viktige giverlandsmøtet i Brussel i går.Med dette har det nye regimet i Jugoslavia også markert at det respekterer internasjonal rett og sine internasjonale forpliktelser. Det er en god begynnelse for det unge demokratiets vei tilbake til den demokratiske, europeiske familie. Og langs denne veien ligger også et nødvendig oppgjør med den tidligere statssjefens krigsforbrytelser.