Alvorlige menn og kvinner i Aust-Agder truer nå med at spørsmålet om lokaliseringen av en medisinsk spesialitet setter hele fylkessammenslåingen i fare. Satt på spissen kan altså overføringen av to-tre leger fra sykehuset i Arendal til sykehuset i Kristiansand sette stopper for en fusjonsprosess som har pågått over flere år.

Vi skal unnlate å karakterisere denne form for motreaksjon med begreper fra barnepedagogikken. Men dersom det er en form for straffe-eksersis overfor annerledes tenkende, er vi redde for at man forregner seg.

For fylkesfusjonen på Agder kommer. Som tidevannet lar den seg ikke stoppe. Enten som følge av en styrt prosess hvor agderfylkene selv tar grep og er i føringen, slik fusjonsprosessen har fungert til nå. Eller ved å få tredd fusjonen ned over hodene på oss som et dekret fra Stortinget. Fusjonsprosessen er uavvendelig. Det siste alternativet vil bare forsinke prosessen med noen år.

Tiden og det politiske klima arbeider for nedleggelsen av fylkeskommunen og opprettelsen av nye regioner med utvidede oppgaver. Nå gjenstår det et omfattende arbeid med å trekke opp nye regiongrenser. Men i de fleste varianter som har vært lansert, har agderfylkene figurert som én region.

Det kan være delte meninger om regionen bør være større, med en utvidelse østover eller vestover. Men vi må regne med at på det nye regionkartet over Norge vil agderfylkene inngå i den samme regionen.

Derfor burde det være også i Aust-Agders interesse at de selv styrte fusjonsprosessen og selv medvirket til å legge føringene for hvordan en ny agderregion ble organisert. Det er dette aust-egdene kan gjøre i dag. Torpederer man den pågående fusjonsprosessen, kan man risikere å miste styringen når Stortinget om noen år vedtar en ny regioninndeling.

Og i dette perspektivet er utspillet fra Jon P. Knudsen og Helge Røed, som vi gjengir på denne siden i dag, om å etablere Agder som en forsøksregion for en ny regionmodell, så interessant. Det vil kunne gi Agder mulighetene til å legge viktige premisser for fremtidens regioner. En spenstig utfordring våre lokalpolitikere burde gripe begjærlig, fremfor å surmule over tapet av en medisinsk spissfunksjon.