Kristiansand Eiendom ble etablert 1. september 2000. Etaten står for forvaltningen av kommunale bygninger og grunneiendom, og har ansvar for en betydelig kapital. Antallet ansatte er nesten 300. Det var høsten 1999 bystyret vedtok å omorganisere eiendomsforvaltningen i kommunen. Saken skapte voldsom politisk debatt. Spesielt formuleringen om at kommunens eiendomsmasse skal forvaltes «etter forretningsmessige prinsipper» var årsak til mye støy. I ettertid har det vist seg at modellen som ble vedtatt har åpenbare svakheter. At teknisk direktør er sjef for Kristiansand Eiendom og samtidig sjef for kommunens samlede byplanlegging, er en kilde til konflikt. På den ene siden skal han som sjef for Kristiansand Eiendom sørge for at kommunen gjør mest mulig penger på kjøp, salg og utbygging. På den andre siden skal han ivareta at avgjørelser holder mål byutviklingsmessig. I striden om utbyggingen i Nybyen ble det klart for alle at de to rollene er umulig å kombinere. Kristiansand Eiendom fremmet planer om utbygging av 200-250 leiligheter. Planene medfører at mange privathus må rives, og private grunneiere føler seg overkjørt av kommunen. Teknisk direktør forbereder saker for byutviklingsstyret, som er kommunens fagutvalg i byggesaker. Byutviklingsstyret forkastet utbyggingsplanene til Kristiansand Eiendom, og vedtok bevaring av området. Avgjørelsen ble anket, og bystyret vedtok utbygging. Under behandlingen i bystyret var både Harald Sødal (KrF) og Dag Vige (V) meget kritiske til teknisk direktørs rolle. De mente det må skapes større avstand mellom de i kommunen som skal tjene penger på eiendom og de som skal forvalte fellesskapsverdiene og byplanlegging. Det Sødal og Vige ser ut til å glemme, er at de var med på å vedta omorganiseringen som ble gjort for tre år siden. For det er politikernes ansvar at direktøren er havnet i en umulig dobbeltrolle. Selvsagt er det ikke noe poblem å foreta organisatoriske grep som gjør at teknisk direktør ikke blir sittende i klemme som nå, noe som også må bli konsekvensen av at bystyret i siste møte ba om en gjennomgang av organiseringen. Et annet spørsmål som er minst like viktig er å se på den rollen kommunen spiller i forbindelse med utviklingen av Kvadraturen. Nybyen-utbyggingen får seks etasjer, og det går ut over de rammene mange andre utbyggere har måttet forholde seg til når det gjelder bygg i byens sentrum. Når kommunen på denne måten blir både prisdrivende og presser på for å bygge i høyden i den hensikt å tjene mest mulig penger, vil også andre utbyggere påberope seg de samme mulighetene. Og sier kommunen nei, oppstår et betydelig forklaringsproblem. Overfor byens befolkning har kommunen en jobb å gjøre hvis den skal gjenopprette tilliten til at byutviklingen ikke styres av kommersiell tankegang alene.