Hele to måneder tok det å oppnå enighet mellom partiene som tradisjonelt har vært hovedmotstandere i tysk politikk.

Merkel og hennes regjeringskolleger står overfor formidable utfordringer. Fremfor alt må de prøve å få skikk på Europas største og viktigste økonomi. Om regjeringskoalisjonen er historisk, så er sannelig tristessen i økonomien det samme.

Verst er arbeidsledigheten, med alt den bringer med seg av sosiale problemer og belastninger på statsfinansene. For øyeblikket ligger nivået på rundt fem millioner ledige, tilsvarende nesten 12 prosent. Da «de fem økonomiske vismenn» — en særegen, tysk tradisjon i grenselandet mellom politikk og akademia - nylig presenterte sine 2006-prognoser for avtroppende kansler Gerhard Schröder, så de knapt nok for seg noen reduksjon.

At det er slik, understreker behovet for reformer. Det begynner å bli noen år siden magasinet Newsweek hadde sin berømte forside som oppsummerte situasjonen med ordene «Tyskland - tre millioner ledige og ennå umulig å kjøpe melk på søndager». Senere har tallet på ledige steget med to millioner. Schröder prøvde, men mislyktes. Nå blir det Angela Merkels oppgave å øke fleksibiliteten i arbeidslivet og få ny fart på et næringsliv som ennå holder et imponerende teknologinivå. De neste månedene vil vise om koalisjonen tåler belastningene som krevende reformer nødvendigvis vil bringe med seg for store grupper arbeidstakere. Alternativet er lite lystelig.

Ledigheten er høy i hele Tyskland, men enda mye verre i «de nye delstatene» enn i det gamle Vest-Tyskland. 15 år etter gjenforeningen finnes ennå en slags mental og strukturell mur som skjærer seg gjennom landet, og som øker kompleksiteten i regjeringskoalisjonens utfordringer. Angela Merkels egen bakgrunn fra det tidligere DDR vil neppe gjøre jobben enklere for henne.

Statsfinansene er nevnt. For femte året på rad ligger Tyskland an til å overskride EUs stabilitetspakt, som tilsier at underskuddet i et medlemslands offentlige finanser ikke må være større enn tre prosent av bruttonasjonalproduktet. Sørger ikke regjeringen for å komme på rett side av streken, kan EU i prinsippet ilegge Tyskland en saftig bot.

Når man ser tilbake på det tyske «Wirtschaftswunder» i de første tiårene etter krigen, virker det nærmest ufattelig hvilken økonomisk elendighet Tyskland har kjørt seg selv inn i. Måtte Angela Merkel og hennes kolleger lykkes med å rette opp kursen.