For de flestes vedkommende gjelder det sjøboder som er satt opp med kommunal godkjenning, hvor plan— og bygningsetaten med åpne øyne har byggegodkjent tegninger med fasiliteter som fritidsboliger.
Når byutviklingsstyret nå går løs på en bygningsmasse hvor man skal skille rettferdige fra urettferdige og forsøke å rette opp de mest urimelige brølerne som kommunens bygningsetat har gjort seg skyldig i, står det overfor en oppgave som må ende med vilkårlighet.
Unnfallenhet og forsømmelser fra kommunens side skal nå gjøres opp med en ny slags rettferdighet som kan gå på rettssikkerheten løs for den enkelte sjøbodeier. I hvert fall i forhold til rettssikkerhetens kjernekrav om likebehandling, forutsigbarhet og en fair og hensynsfull saksbehandling.
Vi har ingen sympati for de sjøbodeiere som har tatt seg selv til rette. Men vi har enda mindre respekt for en kommune som har latt tingene skure og som i ettertid går tilbake på sine egne godkjenningsvedtak.