Arbeiderpartiets maktlyst sprenger grenser, nasjonalt som lokalt. Thorbjørn Jagland ser at han intet får utrettet hvis han ikke oppgir prinsippet om makten alene. I Kristiansand gjør partiets ordførerkandidat fra valget i høst, Bjarne Ugland, seg liknende tanker. Det går mot et bredt budsjettforlik i Kristiansand dersom partigruppene støtter det opplegget forhandlerne for Arbeiderpartiet, Høyre og KrF er kommet fram til. Hva som ligger av innhold i dette lokale kriseforliket, vet vi ennå ikke.Og at det var et forlik på gang, hadde også vært ukjent for oss om det ikke hadde vært for at den lokale lederen i Arbeiderpartiet, Tor Hultmann, forsnakket seg under jubileumsfeiringen i Arbeideren i helgen. — I Ap er det ikke den ting vi ikke kan lage strid om, sa Hultmann til Fædrelandsvennen i går. I løpet av uken vil det vise seg hvor høyt bølgene kommer til å gå i partiets bystyregruppe etter samrøret med KrF og Høyre. Ett er sikkert: Blir det et bredt trepartiforlik i Kristiansand, blir det særlig vanskelig for Arbeiderpartiet å forklare kommunens velgere hva valgkampen i det hele tatt dreide seg om.Både nasjonalt og lokalt påvirkes Arbeiderpartiets politikk av den nye forhandlingsinteressen. Thorbjørn Jagland har skapt bølger og uklarhet rundt kontantstøtten. Nå er det også etter mandagens tåketale fra samme Jagland svært uklart hva Arbeiderpartiet mener om bankeierskap. Når både finansminister Gudmund Restad (Sp) og Merita Nordbankens ledelse er fornøyd med Arbeiderpartiets posisjon, skyldes det neppe at Jagland har klart å hugge over noen gordisk knute, men heller at han har begitt seg ut i tvetydighetenes hengemyr. Og det er et umulig sted for partiet å befinne seg. Vi har en stadig sterkere fornemmelse av at Arbeiderpartiets samarbeidsiver gjør partiets politikk uklar. Det er uklart hva partiet mener om kontantstøtten, og det er uklart hva det mener om bankstrukturen. For å tekkes sentrumspartiene unnlater Arbeiderpartiets ledelse å føre klar tale. Det kan straffe seg meget raskt om det smitter over til flere saksfelt enn disse to.For sak etter sak vil komme opp der partiet forventes å komme tydelig ut i forhold til sitt program og sitt samfunnssyn. Til våren vil for eksempel en revisjon av det kommunale inntektssystemet bli en av de store sakene. Og der er det opplagt at Arbeiderpartiet og Senterpartiets utgangsposisjoner er uforenlige. Kommer Arbeiderpartiet sentrum i møte også på denne saken, er partiet for politisk kastrert å regne. I Kristiansand er akkurat det problemet mindre, for der valgte Arbeiderpartiet å kastrere seg selv i valgkampen.Det er en tid for alt, for forlik som for konfrontasjoner. Det bør Arbeiderpartiet og Thorbjørn Jagland ha tenkt gjennom. Da regner vi også med at han har en løsning på hvordan han skal unngå å bli skadet av sin nye forlikslinje. Har han ingen slik løsning på lager, må man igjen begynne å spekulere i tidspunktet for hans avgang som partileder.