Luftforsvarets skolesenter på Kjevik er på mange måter en vel bevart hemmelighet. Det omfatter fem forskjellige, samarbeidende skoler med 170 ansatte og høyt, faglig nivå. Hvert år er et firesifret antall elever og kursdeltakere innom på grunn— og etterutdanning. Det inngår også i «hemmeligheten» at sivile flyselskaper kjøper atskillige tjenester fra Luftforsvaret på Kjevik, blant annet innen kompositteknologi. At det skjer, må ses som en bekreftelse på en trend: Skillet mellom militær og sivil virksomhet reduseres. Det ser vi som positivt. I dag bør det være unødvendig å finne opp kruttet hver for seg, og infrastruktur av typen verksteder bør kunne brukes av begge parter. Det må være god samfunnsøkonomi å nytte tunge investeringer best mulig.

Flyselskapene utdanner i stor grad sine egne ansatte, både de som flyr og de som jobber på bakken. De ser gjerne at det offentlige bærer en større del av byrden, som i andre deler av samfunnet. Samtidig skjerpes de internasjonale utdannings- og kompetansekravene innen luftfarten. Vi vet videre at rekrutteringen til flygelederyrket tidvis har vært en flaskehals med store, negative ringvirkninger. Alt dette, og mer til, taler for at Norge skaffer seg en luftfartshøyskole. Faktisk synes tanken overmoden.

HiAs flyingeniørutdanning i Grimstad er veletablert. Flere byggesteiner til luftfartshøyskolen finnes ved Luftforsvarets skolesenter på Kjevik. Og så banalt det enn måtte høres ut: Det sørlandske luftrom inngår også i konstruksjonstegningene. Få mulige lokaliseringer kan nemlig by på så store områder nesten uten lufttrafikk og sjenerende topografi, i tillegg ligger en svær flyplass på Lista og byr på uante muligheter.

Luftforsvaret på Kjevik er i realiteten eneste gjenværende garnison på Sørlandet. Luftfartshøyskole-prosjektet kan styrke dens livskraft, og samtidig skape stor, sivil nytte. Det som trengs, er konstruktivt samarbeid mellom tre departementer: Forsvar, utdanning og samferdsel. Det vil i så fall være et glimrende eksempel på «offentlig-offentlig» samarbeid, i kontrast til det stadig mer populære «offentlig-private».