Uten politisk kontroll?

Politisk styring av forsvaret er derfor et grunnleggende premiss i ethvert demokrati. Militærvesenet skal underlegges politisk styring og kontroll — ikke bare når konflikter oppstår, men også i den mer trivielle daglige drift.Derfor vekker det oppsikt og gir grunn til bekymring når offentligheten i løpet av få måneder blir kjent med flere sensitive og kontroversielle beslutninger i Forsvaret som angivelig har vært ukjent for den politiske ledelse.Destrueringen av et par tusen fullt brukbare beltevogner ble etter hvert den politiske saken den skulle ha vært fra dag én. Den skapte et ramaskrik fra en offentlighet som ikke trodde sine egne øyne da mediene formidlet bilder av pressene som omformet verdifulle kjøretøyer til skrapjern. Og selv etter at forsvarsministeren hadde gitt stoppordre, fortsatte opphoggingen.Men politisk mer alvorlig er de avsløringer som Dagbladet har brakt de siste dagene om Forsvarets ammunisjonskjøp fra Israel. Våpenhandel med land som er i krig eller hvor krig truer er i bokstavelig forstand et politisk minefelt i norsk politikk. Det er forbud mot våpeneksport til land i krig, og import kommer i samme kategori. I 1959 førte Cuba-saken til det første mistillitsforslaget mot regjeringen i Stortinget etter krigen, da det ble kjent at regjeringen hadde gitt Raufoss Ammunisjonsfabrikker eksportlisens for ammunisjon til Cuba som da lå i borgerkrig.Og nå er det blitt avdekket at Forsvaret i to tilfeller har handlet raketter og ammunisjon fra Israel. Dette har skjedd uten at den politiske ledelse har vært orientert.Forsvarsminister Kristin Krohn Devold har kalt kjøpene en «glipp» og forsikret at man ikke skal kjøpe våpen fra Israel i den nåværende situasjon. Men tross hennes forsikring til Stortinget, dukket det opp et nytt Israel-kjøp få uker senere.Det er ille nok at den ansvarlige statsråden ikke er involvert i og har full oversikt over slike sensitive beslutninger i Forsvaret. Langt mer alvorlig er det at Forsvaret og embetsverket i Forsvarsdepartementet bevisst har gitt mangelfulle og uriktige opplysninger til statsråden og til Stortinget om sine våpenkjøp i Israel.Hvis dette er et symptom på en generell holdning i Forsvaret, har forsvarsminister Kristin Krohn Devold og regjeringen et alvorlig problem. Vi kan ikke leve med en forsvarsledelse som neglisjerer den politiske ledelse den er underlagt.For hva vet vi om det finnes andre saker som måtte være holdt unna den politiske ledelses kunnskap? De «glipper» som er blitt avslørt gir all grunn til å stille seg slike spørsmål.