Kommunal parlamentarisme, som forutsetter en styringsdyktig kommuneregjering og en «regjerings»klar opposisjon, strider mot hele grunntanken i det lokale selvstyret i Norge. Selv på riksplanet sliter vi i dag med den parlamentariske styringsformen etter snart to tiår med mindretallsregjeringer.Det lokale selvstyret i Norge har helt siden 1837 vært tuftet på det såkalte formannskapsprinsippet. I dag innebærer dette at de politiske partiene skal være representert i de styrende organene etter sin forholdsmessige representasjon i kommunestyret. Ideen bak dette er at i det lokale demokratiet er det viktig at flest mulig synspunkter og holdninger er representert i de styrende og besluttende organer. Mens parlamentarismen forutsetter at «vinneren tar alt», vil formannskapsprinsippet sikre at ulike syn kommer til orde der avgjørelsene blir tatt. Og i norske kommuner kan koalisjoner og allianser skifte fra sak til sak. Det er lang tradisjon for at avstemninger og konflikter går på tvers av partier. Dette skyldes at det lokale selvstyre sjelden håndterer saker av ideologisk karakter, men er opptatt av å finne praktiske løsninger på konkrete problemer. Og slik bør det være. Vei, vann og kloakk egner seg dårlig som ideologiske fanesaker. Mangfoldet og stadig skiftende flertall og mindretall er et kjennetegn og en kvalitet ved den nåværende styringsform i kommunene. Og om det i en kommune som Kristiansand måtte være mulig å mobilisere en flertallskoalisjon av «regjeringspartier», ville det neppe eksistere en styringsdyktig opposisjon. Da mangler en vesentlig forutsetning for et parlamentarisk styresett.I tillegg kommer den profesjonalisering av lokalpolitikken som en kommunal parlamentarisme vil innebære. Både administrasjonsdirektør Egil Bjørgum og statsviteren Dag Ingvar Jacobsen har i vår avis pekt på at parlamentarisme betyr en byråkratisering av politikken med flere heltidslønnede politikere. Vi vil få et politisk A— og B-lag, hvor en liten håndfull politikere blir lønnet for å administrere. Dette er et klart brudd med det legmannsideal som hele vårt lokale selvstyre er tuftet på. Vi skal bli styrt av likemenn, ikke av heltidslønnede byråkrater.Etter vår mening er det langt viktigere å effektivisere det politiske arbeidet i kommunene innenfor dagens formannskapssystem enn å innføre et nytt styringsregime. Vi viser i så henseende til Ansgar Gabrielsens kritikk av dagens kommunale saksbehandling, hvor politikerne dynges ned av kilovis med dokumenter. Når det norske regjeringskollegiet kan treffe beslutninger på grunnlag av en to siders saksutredning, bør det være mulig også i Kristiansand bystyre.