. Dersom de informasjoner som er kommet ut om hva som venter bakkepersonalet i Braathens etter SAS-oppkjøpet er korrekt, står vi overfor et av de råeste maktovergrep i norsk arbeidsliv på lenge.Vel er det slik at Braathens trolig ble reddet fra konkurs gjennom SAS' oppkjøp. Om så hadde skjedd ville de Braathens-ansatte ha lidd samme skjebne som deres kolleger i de andre europeiske flyselskapene som har gått konkurs i løpet av det siste året. Men det var ikke tilfeldig at det nettopp var det statseide flyselskapet SAS som til slutt fikk adgang til å kjøpe opp sin argeste konkurrent på det norske innenlandsmarkedet. Protestene mot dette var høylytte — ikke minst fra de av oss som frykter konsekvensene av et luftfartsmonopol i Norge.Men SAS sukret pillen ved å love å fryse billettprisene for en periode fremover, og for å berolige dem som fryktet at Braathens menneskelige kapital ville bli ofret i denne prosessen, ble det inngått en avtale om at den nedbemanning som ville være resultatet av de rasjonaliseringsgevinster man ville oppnå, skulle fordeles likelig på de to selskapene. Og samordningsprosessen har skjedd under disse forutsetninger, inntil SAS-ledelsen, med Braathens-ledelsens åpenbart ubekvemme støtte, snur rundt og kunngjør at nedbemanningen bare får virkning for Braathens-ansatte.Begrunnelsen låter som subtile prokurator-knep med henvisning til juridiske spissfindigheter i forbindelse med nye selskapsopprettelser, som vi ikke er i tvil om at man ved litt juristeri ville kunne ha løst om viljen hadde vært til stede. I så måte har de forsøk ledelsen i de to selskapene har gjort på å forklare den «nye» situasjonen gjennom mediene vært ganske pinlige forestillinger. Det gjelder ikke minst Braathens egen administrerende direktør.Vi skal ikke ha noen mening om de påstander som er fremsatt fra Braathens tillitsvalgte om at SAS-ledelsen har inngått en hemmelig avtale med sine egne fagforeninger, som innebærer at de ansatte som motytelse til å gå ned i lønn er blitt gitt garantier mot oppsigelse. Altså et klart brudd på forutsetningen for samordningsprosessen. Men det synes åpenbart at et eller annet som ikke tåler dagens lys må ha skjedd. Det lukter kokkelimonke lang vei. Og ledelsen i de to selskapene har et formidabelt forklaringsproblem.Resultatet er i hvert fall at de ansatte i Braathens utsettes for et maktovergrep som det heldigvis er lenge mellom hver gang man oppelver i norsk arbeidsliv. Men om ledelsen i det statseide flyselskapet SAS kan leve med en slik arbeidsgivermoral, kan eierne det?