En svakhet ved avtalen er at USA, den største forurenseren, ikke er med. Supermakten underskrev avtalen under Bill Clinton, men deltakelsen varte bare til George W. Bush overtok som president. USAs fravær må likevel ikke overskygge det faktum at en klimapolitisk milepæl er nådd. Selv om USA har sagt nei, har 141 land tatt et første steg i retning et mer forpliktende miljøsamarbeid.
Vi ser stadig tydeligere tegn på at menneskeskapte og forurensende utslipp er i ferd med å endre klimaet på kloden dramatisk. Klimagassene har forsterket drivhuseffekten, og den globale middeltemperaturen øker. FNs klimapanel har anslått at gjennomsnittstemperaturen vil øke mellom 1,4 og 5,8 grader fram til år 2100 dersom utslippene ikke reduseres kraftig.
Kyoto-avtalen ble fremforhandlet i 1997. Den har som mål at verdens rike land innen 2012 skal ha redusert sine utslipp av klimagasser med vel fem prosent sammenlignet med utslippene i 1990. Prognoser viser imidlertid at utslippene for Kyoto-landene i 2012 vil ha økt med ti prosent siden 1990. Det betyr at utslippene må reduseres med 15 prosent de neste syv årene for å oppfylle målene i avtalen. For Norge er situasjonen enda verre. Hos oss er det nødvendig med en reduksjon på 20 prosent.
Uten den bindende Kyoto-avtalen hadde neppe utslipp av skadelige klimagasser blitt satt på den internasjonale dagsorden. Og utviklingen viser hvor viktig det er å iverksette effektive tiltak for å redusere utslippene. Norge som et av verdens rikeste land bør gå foran med et godt eksempel. Da holder det ikke at vi løser problemet gjennom å kjøpe utslippskvoter fra andre land. Det må også satses på nasjonale tiltak. Norge bør ha gode muligheter til å foreta store utslippsreduksjoner, blant annet gjennom CO2-deponering.
Kyoto-avtalen løser ikke klimaproblemet, men er en lovende begynnelse med tanke på å bremse utslippene av klimagasser. Utfordringen når avtalen skal videreføres etter 2012, blir å få med USA og u-landene. Skal det lykkes å stoppe den globale oppvarmingen, må alle land med i klimasamarbeidet. Det må også strengere krav og mer omfattende tiltak til enn det som ligger i dagens avtale for å oppnå målene.