Målingen i VG gir knappest mulig flertall til de rødgrønne, som får 85 mandater på Stortinget mot de borgerliges 84. I målingen er Venstre under sperregrensen. Klarer partiet å bryte sperregrensen, vipper flertallet i borgerlig favør. Så jevnt er det.

Partiene er i gang med valgkampen, og ukene fram til valget blir svært viktige. Mange velgere sitter på gjerdet, og spørsmålet er om politikerne evner å føre en valgkamp som skaper engasjement i velgermassen. Skal politikerne lykkes i å engasjere flere, må de fokusere på saker som angår folk. Som skole, helse og eldreomsorg, for å nevne noen.

Det jevne styrkeforholdet mellom blokkene en måned før valget er et godt utgangspunkt med tanke på å få opp valgdeltakelsen. Men det betinger at politikerne klarer å tydeliggjøre forskjellen mellom de to regjeringsalternativene. Regjeringspartiene sier de legger vekt på valgfrihet, mens de rødgrønne betoner fellesskapsløsninger. For mange velgere er det likevel vanskelig å se de store forskjellene.

Her ligger utfordringen for politikerne, som bør vokte seg for å ta i bruk skremselspropaganda. For det vi ikke ønsker oss mer av, er de stygge personangrepene vi har sett tendenser til i det siste. Vi tror utskjelling, personhets og skrekkbilder av politiske motstandere vil få flere til å holde seg hjemme valgdagen.

Den rødgrønne koalisjonen går til valg med ambisjoner om å få flertall. Vinner Ap, SV og Senterpartiet valget, får vi regjeringsskifte. Det er tydelig for velgerne, selv om det er usikkerhet om den politikken som kommer til å bli ført. For de tre partiene gjenstår tunge forhandlinger før de kommer til enighet om en politisk plattform.

Likevel er det verre for regjeringspartiene, som sliter med forholdet til Frp. Carl I. Hagens hardkjør mot Kjell Magne Bondevik gjør mange velgere usikre. Frp-formannen har satt som betingelse for å støtte en borgerlig regjering at Bondevik ikke fortsetter som statsminister. En stemme til Frp kan dermed bety en stemme for en ikke-borgerlig regjering. Denne usikkerheten på borgerlig side er det Hagen som må bære ansvaret for, og spenningen knytter seg til hvordan velgerne vil svare på dette.