Kong Haakons klare nei til enhver form for samarbeid med Hitler-Tyskland var avgjørende da Regjeringen i 1940 – med Stortingets fullmakt – besluttet å ta opphold i Storbritannia for å slåss sammen med de vestallierte demokratier i krigen mot Hitler-Tyskland.

Norge stilte i en særklasse blant eksilregjeringene i Storbritannia med statsrederiet Nortraship, omfattende 1000 skip, hvorav 233 moderne tankskip og 30.000 mannskaper. Men tapene var store. Bare i løpet av det første halvåret fram til årsskiftet 1940/41, var 91 skip gått tapt og nærmere 300 mannskaper omkommet. Som vi vet, ble tallene betydelig større.

De allierte var på denne tiden helt avhengig av Nortraship. Høsten 1940 fraktet norske tankskip 50 % av Storbritannias behov for oljeprodukter. I løpet av krigsårene fraktet norske tankskip 20 % av de alliertes totale forbruk av olje i Storbritannia.

I1940 utkjempet engelskmennene The battle of Britainfor å hindre Tyskland i å erobre luftherredømme over England. Sir Philip Noel-Baker, som statsminister Churchill hadde gitt ansvaret for War Transportunder krigen, uttalte om Norges innsats:

Without the Norwegian Merchant Fleet, Britain and the Allies would have lost the war. The first great defeat for Hitler was the battle of Britain. It was a turning point in History. Without the Norwegian tankers on our side, we should not have had enough aviation fuel to put our spitfires and our hurricanes into the sky. The Germans could have invaded Britain, and there might have been no base from which the Nazis could have been defeated. The Norwegian Merchant Fleet rendered an immense service to the world at that time.

Dimensjonene over Norges innsats for å opprettholde de alliertes forsyningslinjer til sjøs, tross store tap av skip og mannskaper, ble av USAs president Franklin D. Roosevelt brukt i en hyllest til de norske sjøfolk og Norge:

If there is anyone who still wonders why this war is being fought, let him look to Norway. If there is anyone who has any delusions that this war could have been averted, let him look to Norway; and if there is anyone who doubts the democratic will to win, again I say, let him look to Norway.

Våren 1943 kom vendepunktet i krigen, og stormaktene begynte etter hvert å posisjonere seg for å høste seierens frukter. Om en audiens hos president Roosevelt skriver utenriksminister Trygve Lie i sine memoarer at han fikk en uventet forlengelse av den halve timen som var avsatt til ham. Roosevelt ville informere om at Sovjetunionens øverste leder, Josef Stalin, tenkte å opprette øst-vest jernbaneforbindelser på Nordkalotten og frihavn i Narvik, for handel med Sovjetunionen når krigen var slutt.

En rystet utenriksminister informerte straks kronprins Olav, som var i USA på besøk hos sin familie. Kongen følgende budskap til Kronprinsen mens han ennå var i USA: «Si til presidenten at hans uttalelser til utenriksministeren har gjort meg meget ondt. Klarlegg for ham min stilling like overfor det norske folk. Den 9. april bad jeg folket gripe til våpen for å forsvare vår selvstendighet og konstitusjon. Forklar hvor vanskelig det ville være for meg å se mitt folk i øynene ved tilbakekomsten hvis vi ikke vinner Norge tilbake slik som vi forlot det.»

Stalin må ha forstått og akseptert at verken Roosevelt eller den britiske statsminister Churchill ville la seg presse til å godta hans planer. Det beste argument var at den norske handelsflåtes innsats i krigen hadde vært av vesentlig betydning for tilførsel av vitale forsyninger til Sovjet fra USA over Murmansk.

Vennskapsforholdet som kronprinsparet etablerte til Roosevelt-familien under sin omfattende USA— reise i 1939, viste seg å bli til stor hjelp under krigen. For regjeringen var det ved en rekke anledninger betryggende at kronprinsen kunne være bindeledd til verdens mektigste person på den tiden, USAs president. På samme måte forholdt det seg med den engelske kongefamilien. Det var nære familierelasjoner mellom vårt kongehus og Windsor-familien. Med kong Haakon som døråpner, var det derfor mulig for regjeringen å komme fram med viktige saker for Norge til en så mektig, men opptatt person som Winston Churchill.

Men Sovjets utenriksminister Molotov hadde også planer. Høsten 1944 var utenriksminister Trygve Lie i Moskva for å drøfte norsk militær deltakelse i frigjøringen av Finnmark. Siste forhandlingsdag klokken 02 ville Molotov drøfte en justering av Svalbardtraktaten som skulle gi Sovjetunionen samme rettigheter på øygruppen som Norge. Så lenge russerne sto i Finnmark, kunne ikke regjeringen risikere en alvorlig konflikt med Sovjetunionen. Det ble derfor gjort store anstrengelser for å trekke saken i langdrag, uten å være avvisende. Igjen ble våre to store vestallierte kontaktet direkte. Både Churchill og Roosevelt forberedte seg til Jalta-konferansen i februar 1945, hvor de skulle møte Stalin for å avgjøre Tysklands skjebne og Europas fremtidige grenser. Et resultat av Jalta-konferansen var at alle land i Vest-Europa med grense mot Sovjetunionen, etter krigen måtte avstå landområder til eller bli innlemmet i den russiske sfæren som del av, eller kontrollert av Sovjetunionen. Få tenker i dag på at Svalbard i krigens sluttfase kunne ha havnet på sovjetrussiske hender.

Krigsseilerne utgjorde 1 % av landets befolkning, men de utførte en stordåd. Deres lojalitet, utholdenhet og fremragende ferdigheter i sitt yrke, ble høyt respektert og verdsatt av våre vestlige allierte i langt større grad enn av etterkrigstidens politiske ledelse i Norge. Deres krigsinnsats ble tilslørt av de hjemlige seiersparader og politiske intriger.

De alliertes honnør og takk for de norske krigsseileres fremragende innsats og vår handelsflåtes betydelige bidrag til de alliertes seier, var avgjørende for den anseelse og respekt som ble vårt land til del ute i verden. Derfor er det all grunn til å være sikker på at de to største vestlige aktørene under krigen – president Roosevelt og statsminister Churchill – har hvisket sin kampfelle i Kreml noen advarende ord i øret. Slik at kong Haakon med like rak rygg som han fremstod i 1940, kunne vende hjem til sitt land og folk etter fem års krigsinnsats.