Tallene fra Statistisk sentralbyrå om arbeidskraftens pendling, som vi presenterte i gårsdagens avis, forteller med tyngde hvordan Kristiansand utvikler seg til å bli et kraftsenter i landsdelen. Det er en utvikling som i hovedsak styres av markedskreftene og som kommer til å fortsette. Pendlingstallene bekrefter arendalsordfører Torill Rolstad Larsens beskrivelse om at Kristiansand er storebror og Arendal er lillebror.
Utviklingen av Kristiansand som landsdelens kraftsenter oppfattes dessverre ofte negativt i Arendal. Ikke minst i forbindelse med debatten om fylkessammenslåing. Ofte fremstilles det som at veksten i Kristiansand skjer på bekostning av Arendal og Aust-Agder. Men slik er det ikke.
Når eksempelvis Sparebanken Pluss de siste ni årene har vokst seg like stor som Sparebanken Sør, har det skjedd fordi den ligger i vekstområdet Kristiansand. Dessverre spilte geografi en vesentlig rolle også i den havarerte fusjonen mellom de to bankene. Der ble tautrekking om posisjoner og plassering av hovedkontor gjort til en sak som var viktigere enn at landsdelen skulle få en sterk regional bank med sterke, finansielle muskler.
Sykehusdebatten preges av den samme motstanden mot Kristiansand som kraftsenter. I diskusjonen om hvor den medisinske spisskompetansen på sykehusene i landsdelen skal ligge, er tyngden i pasientgrunnlaget nærmest underordnet for austegdene, fordi geografisk korrekt spredning for dem er viktigere enn pasientenes behov og fagmiljøenes behov for samlokalisering.
Det må ikke bli slik at ethvert samarbeid mellom de to fylkene skal ende opp med geografiske kompromisser som hemmer den naturlige utvikling av kristiansandsregionen som landsdelens viktigste kraftsenter. Selv Arendal er ikke tjent med en slik utvikling, ettersom det vil svekke landsdelens mulighet til å få et senter som er sterkt nok til å motstå sentraliseringspresset fra Oslo. I debatten om fylkessammenslåing, bankfusjon og fordeling av medisinske ressurser må ikke redselen for Kristiansand ta overhånd.