Cultiva gjennomfører for tiden en strategiprosess. Dersom styret med Ansgar Gabrielsen i spissen ikke er villig til å gjøre radikale endringer, så vil dette, på lik linje med det meste Cultiva så langt har gjort, være sløsing med penger. Jeg skal nå gi Gabrielsen tre tydelige råd.

Råd 1: Direktøren må gå

Jeg kjenner ikke dagens direktør, Erling Valvik, og for alt jeg vet kan han være en dyktig kar. Men hans involvering i Cultiva er sterkt kritikkverdig. Som rådmann i Kristiansand fikk han politikerne med på å selge, til rimelig pris, kommunens arvesølv i Agder Energi. Deretter ble pengene plassert i en uavhengig stiftelse utenfor kommunens kontroll. Med andre ord: pengene ble gitt bort. Og så presterer Valvik å slutte som rådmann for å bli leder av den nye stiftelsen.

Som styreleder kan ikke Gabrielsen ha en daglig leder med en slik manglende dømmekraft. Det spiller ingen rolle at feilen ble gjort for flere år siden eller at daværende styre formelt foretok ansettelsen. Nå må det ryddes opp. Når i tillegg resultatene Valvik har å vise til fra sine 10 år i sjefsstolen er mildt sagt magre, så må han ta sin hatt å gå.

Råd 2: Vedtektene må endres

Som forsker har jeg jobbet mye med styring av stiftelser. En stiftelse er selveiende. Ingen har eierkontroll med stiftelser. Og stifteren, i dette tilfelle Kristiansand kommune, er den med aller færrest rettigheter overfor stiftelsen. En stiftelse kan nemlig ikke begunstige sin stifter.

En stiftelse er helt og holdent kun ansvarlig overfor formålet, slik det er formulert i vedtektene. Ifølge vedtektene til Cultiva er formålet: «å sikre arbeidsplasser og gode levekår i Kristiansand ved å gi støtte til prosjekter ved etablering av kunst-, kultur— og kunnskapsinstitusjoner eller organisasjoner som bidrar til nyskapning, utvikling og kompetansebygging ved kreative miljøer i Kristiansand».

Å gi støtte til arbeidsplasser innenfor kunst og kultur er samfunnsmessig uklokt. Trommiser, keramikere, glassmalere og heavyrockere tjener omtrent alltid dårlig. Å lokke unge mennesker inn på slike yrkesvalg bør unngås. Livslønnen deres vil som oftest bli langt lavere enn gjennomsnittsbefolkningen. Det finnes mye forskning som dokumenterer dette.

Hvis en ønsker å skape gode levekår, bør Kristiansand kommune unngå å legge til rette for at en forholdsvis større andel av sin befolkning har lav inntekt som kulturarbeidere. Det fører til mindre skatteinntekter og potensielt høyere sosialutbetalinger enn om befolkningen jobber som rørleggere, lærere, ingeniører eller butikkarbeidere.

Å legge ned Cultiva og få pengene tilbakeført til Kristiansand kommune, ville ha vært den beste løsningen. Men å legge ned en stiftelse er omtrent umulig. Da er det som regel enklere å endre formålsparagrafen, noe vedtektene i Cultiva åpner for.

Hva kunne så være en alternativ formålsparagraf? Jeg har tre mulige forslag som alle ville gjøre Kristiansand til en bedre by å bo i og som alle har potensial til å tiltrekke seg flere innbyggere og derigjennom arbeidsplasser til byen. I tillegg vil ingen av forslagene bety at folk skal bruke tid på søknader, eller at såkalte eksperter skal vurdere om tiltaket er støtteverdig eller ikke. Slik Cultiva fungerer i dag, fører stiftelsen til masse frustrasjon og tidssløsing for søkere som ikke oppnår stiftelsens gunst.

Mine tre forslag er:

A. Midler tildeles årlig frivillig sektor basert på deres antall aktive medlemmer. Resultat: Kristiansand blir Norges frivillighetsby.

B. Det opprettes en egen kulturskole i Kristiansand som gir gratis tilbud til alle barn, samtidig som kommunens kulturskole legges ned. Resultat: Budsjettbesparelse for kommunen og Kristiansand blir Norges kulturby for barn.

C. Det ytes et engangsstipend på for eksempel 20.000 kroner til alle nye studenter i Kristiansand – både på UiA og på andre høgre utdanningsinstitusjoner. Resultat: UiA får flere tusen nye studenter hvorav flere vil bli boende i byen, og Kristiansand blir Norges studentby.

Råd 3: Invester pengene i Agder Energi

Jeg tipper at mange politikere og andre borgere i byen angrer på salget av aksjene i Agder Energi. Til glede for dem finnes det faktisk en måte delvis å nullstille salget. Kapitalen som Cultiva nå råder over, ca. 1,4 milliarder kroner, kan nemlig tilbakeføres til Agder Energi som et ansvarlig lån. Rett konstruert kunne en slik tilbakeføring til Agder Energi også forbedre eierstyringen i det selskapet, men det får jeg komme tilbake til ved en annen anledning.

Med en løpende rente på ca. 5 % vil det gi 70 millioner kroner til årlig utbetaling, eller omtrent det tredobbelte av det Cultiva har delt ut de siste årene. Og ingen fondsforvaltere ville melke Cultivas pengesekk.

Samtidig ville mine forslag, med unntak av kulturskole, gi svært lave administrasjonskostnader slik at pengene omtrent fullt ut kunne gå til formålet.

Mange har gitt opp Cultiva. Men stiftelsen er slett ikke sjakk matt, slik mange synes å tro. Styreleder Gabrielsen har, som vist her, mange ess i ermet. Men han må ville spille dem ut. Rett nok må han ha litt juristhjelp for å gjennomføre råd nummer to og tre.

Men å bestemme seg for å snu skuta for virkelig å utnytte muligheten Cultiva gir Kristiansand, og avsette dagens direktør, ja, det kan Gabrielsen og styret klare helt alene. Deretter kan det ansettes en ryddedirektør som får stiftelsen på rett kjøl. Når endringene er gjennomført trengs ingen ansatte overhode. Styret klarer på egen hånd å hente rentepengene fra Agder Energi og sende de videre til et av mine tre forslag. Hvis altså viljen er til stede.