I dagens avis beskyldes han av Aps Terje Næss for å slå inn åpne dører, ettersom Kristiansand for lengst har innført tjenestegarantier som sikrer at brukere av helse— og sosialtjenestene skal få individuelt tilrettelagte tjenester. De slår fast at «Brukers egne ønsker skal være styrende i daglig livet».
At garantien virker i praksis, ble synliggjort i går gjennom vår reportasje fra avdelinger på Ternevig og Bispegra omsorgssentre.
Fra Ternevig forteller sykehjemsbeboer Agnethe Smitt-Ingebretsen (89) at hun har den friheten hun ønsker. Hun kan ta seg en tur når hun vil, sitte ute når hun vil, og kan ta seg et par glass vin om hun ønsker det.
Avdelingsledere forteller videre at beboere kan få frokost på sengen, mat mellom måltidene, og at de har tilbud om en rekke aktiviteter i hverdagen.
For andelen på 20 prosent på sykehjemmene i Kristiansand som er åndsfriske, er det i dag betydelig fleksibilitet og frihet for den enkelte. Det er godt mulig at fleksibiliteten kunne vært enda større, men å fremstille dagens system som rigid og tvangspreget er ikke i samsvar med virkeligheten.
Men det store flertallet på sykehjem både i Kristiansand og ellers i landet har demens. Overfor dem er det en betydelig større utfordring å snekre individuelle løsninger, ettersom det er selve forstandsevnen deres som er svekket, og dermed evnen til å uttrykke egne ønsker og behov.
De ville nok være mer tjent med økt grunnbemanning som kunne gi dem mer hjelp ved spising og til hverdagslige gjøremål, enn mer frihet.
Problemet for omsorgstjenesten i Kristiansand er at den har lave budsjetter og forholdsvis færre ansatte enn andre norske byer. Det er ikke primært sykehjemsbeboere dette går ut over, men brukerne av hjemmetjenestene.
Hvis Frp ønsker å slå et slag for eldreomsorgen, bør de målrette innsatsen mot eldre som bor i egne hjem, og følgelig ikke får samme grad av fleksibilitet som beboerne med tjenesteytere på bostedet.