Forskere viste at fedres pappapermisjon for 15 år siden ikke har ført til at mødrene jobbet mer eller fikk økt inntekt.
Samtidig viste forskerne at jenter som for 15 år siden hadde fedre med høyere utdannelse enn mor og som brukte fedrekvoten, de får gjennomsnittlig bedre karakterer på skolen enn andre.
Likestillings— og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik har rett i at man ikke må gjøre den feilslutningen å sette likhetstegn mellom mors yrkesdeltakelse og likestilling. I 2011 dreier likestilling seg like mye om å få far hjem, påpeker hun.
På den ene siden dreier fedrekvoten seg om menns rettigheter, og fedrekvoten har gjort det mulig for fedre med loven i hånd å ta sin plass som omsorgsperson. Å trekke far tidlig inn i familien er det mest effektive virkemidlet for å øke hans deltakelse i ungenes liv og utvikling. Slik styrker fedrekvoten barns kontakt med sine fedre.
Og har far først fått nærhet til sine små, varer denne kontakten gjennom oppveksten. Far blir en viktigere person for barnas utvikling enn om han hadde spesialisert seg ensidig på forsørgerrollen. Dette er trolig forklaringen på at døtrene til menn som tar ut fedrekvote gjerne gjør det bedre på skolen. Jentene blir sett av far på en annen måte, og blir trolig støttet og fulgt opp bedre av sine fedre. For både far og barn er dette dessuten et fortrinn også dersom foreldrene siden skulle gå fra hverandre.
Fedre i agderfylkene bruker fedrekvoten minst i Norge. Mens 53 prosent av norske fedre tok ut pappapermisjon på seks uker i 2009, gjaldt det 43 prosent av fedrene i Vest-Agder og 46 prosent i Aust-Agder. Det betyr at flere barn på Sørlandet enn ellers i landet blir snytt for nærkontakt med sin pappa i løpet av det viktige første leveåret. Og hvis forskningen tegner et riktig bilde, vil da færre sørlandsjenter få bedret sine skolekarakterer som en følge.
Flere fedre på Sørlandet bør takke ja til å bli godt kjent med sine små, ikke først og fremst fordi det kan gi økt likestilling, men fordi det er en berikelse for både dem selv og for barna.