Samlet er nedskjæringene 400 milliarder kroner over fire år. Men koalisjonsregjeringen rører ikke bistanden til fattige land.
KrFs Knut Arild Hareide uttaler i Vårt Land at han er imponert over David Cameron og mener norsk høyreside har noe å lære av den ferske britiske statsministeren. Både Høyre og Frp har valgt å kutte kraftig i bistanden i sine alternative budsjetter i forhold til de rødgrønnes vedtatte budsjett.
Norge ligger i verdenstoppen i bistand. I fjor var samlet beløp 25,7 milliarder kroner, og 114 land mottok norsk støtte. Mest fikk Tanzania, Afghanistan, De palestinske områdene og Sudan. Bistanden utgjorde 1,06 prosent av brutto nasjonalinntekt (BNI). Storbritannia er til sammenligning ett av mange land som bruker mindre på bistand enn FNs mål om 0,7 prosent av BNI.
Norge er et av verdens rikeste land og bør derfor kjenne et spesielt ansvar for bekjempelsen av sult og fattigdom globalt. Ved tusenårsskiftet satte FNs medlemsland seg som mål å halvere verdens fattigdom innen 2015. Økning av det norske bistandsbudsjettet er gledelig og også et viktig signal til andre rike land om å prioritere den tredje verden høyere.
Samtidig er det et problem i norsk bistandspolitikk at mange synes å være mer opptatt av bevilgningsnivået enn av resultatene. For det er ikke gitt at dagens norske bistand er den beste måten å hjelpe fattige mennesker i andre land på. En av den norske høyresidens sterkeste innvendinger er at direkte budsjettstøtte til u-land ikke nødvendigvis hjelper de fattige, men tvert imot kan bidra til at ineffektive og korrupte regimer overlever lenger enn de ellers ville ha gjort.
Kan hende bør den norske bistanden i større grad rettes inn mot konkrete prosjekter. Det kan også være at mer av bistanden bør kanaliseres gjennom ikkestatlige organisasjoner, norske eller utenlandske. Kanskje kan bistanden også gjøres mer effektiv om den konsentreres om færre land. Ikke minst forkjemperne for et høyt bistandsnivå bør være ydmyke i forhold til slike og andre spørsmål.