Hvor er Grundekjøns empati?

Vi har tidligere brakt reportasjer om tiggere som har sovet i campingvogner og biler mens de har oppholdt seg i Kristiansand i sommerhalvåret.

I lørdagsavisen viser vi at tilstanden for en del av tiggerne nå er så elendig at det er utenfor vår fatteevne: Midt i Kristiansand i november i 2011 bor ca. ti mennesker under jernbanebroa vår. De sover der, spiser, lager sin mat mellom søppel og skrot og gjør sitt fornødne der. En av dem er en gravid kvinne på 20 år.

Denne kjensgjerningen er så rystende at kristiansandere ikke kan fortsette å kjøre over Vesterveibroa i visshet om livet som leves i kulda under den. I en slik situasjon må vi forvente at vår øverste tillitsvalgte, ordføreren, tar grep om situasjonen og leter etter anstendige løsninger.

Men dessverre viser nyvalgt ordfører Arvid Grundekjøn ingen forståelse for at han må gjøre noe for å få slutt på den uverdige situasjonen.

Uttalelsen om at «Det er mye fattigdom i verden, og det å bo under ei bro er ikke dramatisk i forhold til hvordan mange andre i verden har det», avspeiler manglende medfølelse for medmennesker. Den synliggjør også en mangel på forståelse for at kristiansandere for sin egen del ikke kan leve med slik nød i sin midte, selv om mange av innsenderne til fvn.no åpenbart deler ordførerens syn.

Vi forstår ordførerens dilemma knyttet til problematikken, og deler hans overordnede analyse. Likevel må vi påpeke det særdeles umusikalske i hans uttalelser, og håper han vil følge initiativet fra Venstres Dag Vige og Aps Terje Næss om å finne akseptable måter å takle utfordringen på.

Hva slags løsning det fins på situasjonen, vet ikke vi, men vi må kunne forvente at ordføreren gir uttrykk for at han berøres av situasjonen og at han vil lete etter mulige løsninger.

Det er politikkens oppgave å finne løsninger på hverdagens utfordringer. Også denne.