Fredag 29. januar samles de kommunale 54,5 prosent-eierne i Agder Energi for første gang etter lokalvalget sist høst. Normalt stiller ordfører og rådmann på eiermøtene, men ettersom mange vil være nye i både forsamlingen og ikke minst i kraftbransjen, kan hver av de 30 kommunene unntaksvis ta med seg én ekstra representant denne gangen. Når Agder Energis administrasjon i tillegg pleier stille mannsterk, og kommuneeierne sågar holder seg med eget sekretariat, betyr det at forsamlingen kommer til å bestå av over 100 mennesker.

Utrolig nok gir det grunnlag for to tanker på én gang.

Rundstykkenøktern

For det første: Er det rart at Agder Energis monstrøse styringssystem, med kommunale eiermøter og kommunalt eierutvalg som opererer parallelt med generalforsamling og selskapsstyre, var med på å skremme yndlingen Skagerak Energi fra å takke ja til hete fusjonsfremstøt fra beileren på Agder i 2013?

Budskapet de vil få seg presentert, de tilreisende kommunale damene og herrene, er at pengestrømmen fra Agder Energi skrumper.

For det andre: Eiermøtet i januar finner sted i Agder Energis eget hovedkontor på Kjøita i Kristiansand. De demonstrativt distriktsvennlige samlingene på Revsnes Hotell på Byglandsfjord er slutt for lengst. Nå er tydeligvis gode, varme lunsjer på Quality og Dyreparkhotellet også gått over i soga. Ventelig blir stilen mer rundstykkenøktern på Kjøita.

Og det kan jo være på sin plass. For budskapet de vil få seg presentert, de tilreisende kommunale damene og herrene, er at pengestrømmen fra Agder Energi skrumper.

Les også: Ytterligere 900 må gå fra NOV

Beklager å måtte si det, men festen er over. Rådmannsstanden gjør klokt i å oppdatere de lange regnearkene med avtagende utbyttestrøm fra Agder Energi. Satt på spissen — men bare litt - kan situasjonen bli snudd på hodet; eierne kan komme til å måtte skyte inn ny kapital. Gode virksomhetseiere har som kjent to ting å bidra med: kompetanse og kapital.

Nådeløs naturlov

Problemet er det hersens markedet. Når tilbudet på elektrisk kraft er større enn etterspørselen, synker prisen. Det er en nådeløs naturlov hvis virkninger også kan beskues i den perifert beslektede oljeutstyrsbransjen. Der røk jo nye 900 arbeidsplasser denne uken fordi etterspørselen har opphørt å eksistere. Bill Clinton-klassikeren fra 1992 om markedskreftene - It's the economy, stupid - er tidløst gyldig. (Det er for øvrig også Gros «Alt henger sammen med alt». To dype tenkere, det.)

Selv om det går bedre i Norden enn i mange kontinentaleuropeiske land, kjører økonomiene i beste fall i tredjegir, sju år etter finanskrisen.

Agder Energi inngår i et nordisk kraftmarked. Etter hvert som kablene til Kontinentet og Storbritannia blir flere, utvides markedsområdet til å bli mer vesteuropeisk, men enn så lenge er Norden hjemmearena. Og her øker produksjonskapasiteten, blant annet som følge av ordningen med «grønne sertifikater» og en gryende fremvekst av solceller og vindmøller. Men etterspørselen følger ikke med. Mange har blitt mer bevisste på å spare energi, ikke minst storforbrukende industribedrifter som Nikkelverket, Elkem og Alcoa Lista. Og selv om det går bedre i Norden enn i mange kontinentaleuropeiske land, kjører økonomiene i beste fall i tredjegir, sju år etter finanskrisen.

Så misforholdet mellom tilbud og etterspørsel ligger bare an til å tilta. Kraftprisene opptrer deretter. Jeg sjekket nettopp på nettet: Som privatkunde kan du inngå avtale med eksempelvis Ustekveikja Energi om strøm til fastpris på 32,75 øre per kilowattime i tre år fremover, avgifter inkludert. (Men ikke nettleie, rimeligvis, og et fastbeløp på 199 kroner per år kommer i tillegg.)

Investeringer på 100 milliarder

Så kommer jo én ulykke sjeldent alene. Ifølge bransjeorganisasjonen Energi Norge vil et stadig mer påtrengende behov for oppgradering av kraftnettet kreve investeringer på 100 milliarder kronerde neste åtte-ti årene. Å fornye produksjonsanlegg som i mange tilfeller har nådd pensjonsalder og vel så det, krever like mye. Noe nytt skal også bygges - jevnfør gigantdammen Agder Energi har støpt rett ved riksvei 9i Down Town Bykle. Og alle disse pengene må altså fremskaffes mens energiselskapenes inntjening er dømt til Untergang .

Personlig har jeg ment helt siden Agder Energi kom til verden i 2000 at landsdelens kommuner ikke burde være aksjonærer.

Kraftnettkostnadene må nå forresten kundene ta. Det samme gjelder prisen for smartmåleren som en kar i kjeledress snart ringer på døren din for å montere i sikringsskapet.

Personlig har jeg ment helt siden Agder Energi kom til verden i 2000 at landsdelens kommuner ikke burde være aksjonærer. Det har vært ut fra hensyn til selskapet ; hva har kommunene å bidra med, utover tidvis ublu krav om aksjeutbytte? Det ingen imidlertid kunne forutse den gangen, var hvor lavt rentenivået skulle synke. Ut fra en investeringsbetraktning, isolert sett, har kommunenes AE-aksjer vært en pen plassering de siste årene.

Men nå går epoken sannsynligvis mot slutten. Agder Energis overskudd etter tredje kvartal i år var 14 prosent lavere enn i fjor, og 20 prosent lavere enn for to år siden. Da Agder Energi var med på å selge Småkraft AS til et tysk investeringsfond nylig, tipper jeg hovedmotivasjonen var å få ut de bortimot 400 millioner kronene som lå bundet opp der i aksjekapital og lån. Agder Energis ledelse ser hvor det bærer hen og forbereder seg på finansielle tørrår. Av samme grunn har trangen til å delta i vindkraftprosjekter - eh, blåst vekk.

Reflekser om arvesølv og kontroll

Skal så kommunene fortsette å eie?

De skal vel det, for antydninger om alt annet utløser momentant verbalreflekser om arvesølv og kontroll - som om dammer, rørgater og turbiner skulle kunne flyttes til Brussel, Berlin eller Odense.

Men om spørsmålet likevel skulle komme opp for alvor, så er det nok også sånn at verdien av Agder Energi-aksjene ikke er hva den var. Rett nok kan internasjonale investerings- og pensjonsfond (tyske? amerikanske?) være innstilt på å betale rimelig godt for kontantstrømmen som fortsatt kommer til å sildre inn, som et alternativ til elendig forrentede obligasjoner. Men verdianslagene som verserte fra stolrad til stolrad under eiermøtene for ti år siden er historie. De også.