Holocaust synes fjernt, men jødehat og drap på jøder hører ikke fortiden til. For knapt tre uker siden ble fire jøder drept i terrorangrepet mot det jødiske supermarkedet i Paris. Vi har sett lignende drap i Brussel og Toulouse.

Utvandrer til Israel

Jøder spør seg om de har en fremtid i Europa, og stadig flere utvandrer til Israel. En EU-undersøkelse viser at en av fire europeiske jøder er redde for å bli identifisert som jøder. I Sverige er andelen 50 prosent. I

Norge har 33 prosent av jødiske barn opplevd negative hendelser på grunn av sin religiøse bakgrunn, ti ganger mer enn andre barn.

Antisemittismen fra høyreekstreme har ikke forsvunnet fra Europa, selv om det er bred politisk enighet om å bekjempe den. Den er særlig sterk i Ungarn og Hellas. Vi må også våge å snakke om den «nye» antisemittismen i Europa fra ytterliggående islamister. Også etniske europeere viser mer antisemittiske holdninger.

I Stortinget

Antisemittisme har blitt satt på dagsorden i Stortinget. Gjennom de to siste budsjettforlikene er arbeidet mot antisemittisme tatt på alvor. Arbeidet i skolen skal styrkes og de jødiske museer i Oslo og Trondheim får mulighet til bedre å formidle den jødiske arven i Norge. Skolen må være den fremste arenaen for å motvirke antisemittiske holdninger. Kun halvparten av elevene i Oslo forbinder Auschwitz og Holocaust med jødeforfølgelse. Det viser behovet for informasjon og for at holocaustdagen markeres årlig på alle skoler.