I Norge har spørsmålet vært fremme som debatt-tema i kirkelige kretser siden sionismen oppstod i Europa på 1800-tallet. Hvordan skal «løfteslandet» Israel bli forstått. Har Israel gått over til å bli den kristne menighet på jord, eller er det en gjenopprettet stat, Israel, på de bibelske landområdene i Midtøsten? Eller kan det være begge deler?
Erstatningsteologi
Lederskapet i den verdensvide kirke, representert ved Kirkenes Verdensråd og Lutherske Verdensforbund har holdt fast på den første forståelsen, populært kalt erstatningsteologi. Israel som sekulær statsdannelse er for alltid forbi (som Ole Hallesby sa før 1948) oghar ingen plass i deres teologiske tenkning. De som forstår landløftene bokstavlig, ofte i lavkirkelige kretser, ser det annerledes: Løfteslandet er enten et fremtidig Stor-Israel fra Eufrat til Nilen, eller bare Kanaans land fra elven Jordan til Middelhavet. Noen mener at det er alt land der Jesus vandret omkring i Jødeland, også områder på østsiden av Jordanelven, som i dag er en del av kongedømmet Jordan. Andre kristne tenker: «Time will show».Mange av oss som ikke er teologer og ikke har sittet sju år under skriftlærdes kateter verken på TF eller MF har holdt fast ved en mer bokstavtro forståelse av Skriften. Mitt lekmannssyn har, som for mange andre, blitt bestemt av familie og menighet, og av å lese bibelen og teologisk og historisk faglitteratur. Dagens Israel ser jeg på som løfteslandet— der begrepet «Israel» ikke kan raderes vekk verken i kirkens liturgi eller i dens forbønnshandlinger, slik praksis har blitt i Den norske kirke.
Jødenes rolle
Mange kristne har et ureflektert syn på Israel og jødenes rolle i frelseshistorien. De ulikeoppfatningene kan riktignok ha både teologiske og politiske implikasjoner: 57 muslimske stater i FN erklærer i disse dager at målet med tostatsløsningen på PAs premisser er å erstatte Israel med «Palestina», og både den norske regjering og Mellomkirkelig Råd har i utgangspunktet vært positive til tostatsløsningen. Det er ikke urealistisk å tro at realisering av denne agendaen kan bli at Israel som jødisk stat forsvinner. Slik ser i hvert fall den israelske statsminister Netanyahu og hans regjering på saken. Derfor har den av forståelige grunner gått mot John Kerrys tostatsløsning.
PS: Innlegget er forkortet.
red.