Den førte til Israels gjenopprettelse i 1948. Den kom som en overraskelse på det teologiske lederskap i Norge. Vel kjent er professor Ole Hallesbys uttalelse i 1930-årene: Opprettelse av en jødisk stat i Palestina «er for alltid forbi». Han var likevel ingen antisionist. De kom senere.

Antisionisme er å være imot jødenes rett til egen stat i deres historiske hjemland, slik Nasjonenes Forbund ga dem rett til etter første verdenskrig med vedtaket på San Remo-konferansen i 1922. Vedtaket er fremdeles internasjonal rett.

Israel var jødisk

Israel var i oldtiden jødisk, ikke arabisk, palestinsk eller muslimsk. Bedraget om «det palestinske folk» ble oppfunnet av Arafat og PLO i 1960-årene. Israel er den eneste uavhengige nasjon som noensinne har eksistert i den sydvestlige del av Det britiske mandatområdet.

Fordi jødene holdt fast ved sin egenart i eksilet, ble de sett på som fremmede overalt hvor de slo seg ned. Det førte til at de ble utsatt for forfølgelse, som til slutt førte til folkemord. «Jødehat» av Eriksen, Harket og Lorenz beskriver hva det medførte å være jøde og skaper stor forståelse for jødenes behov for en stat der de er herre i eget hus.

I dag vender jødene i Europa i tusentall tilbake til Israel av frykt for sine liv. Å nekte jødene muligheten til å bo overalt i landet til sine forfedre, kan være med på å henvise dem til fortsatt forfølgelse. Det er både antisemittisme og antisionisme.

Tostatsløsningen

På denne bakgrunn er det urovekkende at det i dag fins en kristen form for antisionisme: Tostatsløsningen til Kerry og Abbas, som verdenssamfunnet forsøker å påtvinge Israel, oppleves av politisk høyreside i Israel som en trussel mot landets eksistens. Ledere i Norges Kristne Råd, Mellomkirkelig Råd, Sabeel og KFUM kritiserer Netanyahu for den steile holdningen han har vist i forhandlingene med Abbas og Kerry. Kritikken oppleves som antisionisme av et flertall i Israel og av Israels venner i Norge,

Valget i Israel den 17. mars vil vise om israelerne våger å overlate styringen av landet til venstrepartiene, som er villig til å betale for fred med bibelske landområder. Hvis en forsterket høyreside vinner valget, kan en ny politisk strategi bli utprøvd: Ingen flere avståelser av «land for fred», og annektering av Judea og Samaria. Konsekvensene av en slik strategi kan bli dramatisk. Måtte den Herre stille lempe så jødene vinner sin rett, verken mer eller mindre.