Fra mor hørte han tidlig: Du skulle ikke vært født.

I høst kunne vi i VG lese om Odin på 13 år som valgte å avslutte sitt eget liv etter år med mobbing. Moren står frem med en sterk oppfordring til oss om å være en del av løsningen, ikke problemet. Villemo fra Bergen rører oss med sin historie, det ble fakkeltog, hun har på nytt gitt mobbeofferet et ansikt. Kongen og statsministeren har tatt avstand fra mobbing i sine nyttårstaler. Fakkeltoget har gått! Jeg ønsker og håper at varmen fra faklene og aller mest fra hjertene varer lenge!

Mobbe-tv

Dessverre har jeg min tvil. Barn hånes og ydmykes. Det skjer også i miljøer og sammenhenger som skulle være trygge og inkluderende. Både i barnehage og skole. Som voksen kan jeg ta meg selv i å tenke, og håpe, at mobbingen slutter når barna blir eldre, skifter skole, kommer inn på andre arenaer, kanskje de voksnes arenaer. Så naiv går det an å være! I avisene og på nettet møtes jeg av overskrifter som f. eks:

Farmen har blitt mobbe-tv, voksne mennesker! Voksne mobbes like mye som barn. Ifølge Arbeidstilsynet er det fem prosent som mobbes på jobben hver dag. Det er langt fra alltid at mobbingen gir seg når et barn blir ung, så voksen!

Min hverdag er preget av historier fra mine pasienter. Ofte er det min fantasi som setter grenser for hva jeg klarer å tenke at mennesker kan komme til å gjøre med hverandre. Jeg har sluttet å bli overrasket, men jeg lar meg fortsatt ryste.

Et liv i mobbehelvete

I en av gruppene for pasienter ved Sørlandet sykehuset som jeg leder, ble det etter ønske fra medlemmene gjort en avtale om at hver enkelt skulle gis rom til å fortelle noe som har hatt vesentlig betydning for deres liv. I dag er det en godt voksen mann som vil ha noe av sitt materiale inn i gruppen. Det er tydelig at han har forberedt seg. La oss kalle ham Kjell.

Så forteller Kjell om et helt liv i mobbehelvete. Han er blant dem som ikke har noe minne om at han ble løftet opp på mors og fars fang. Alt var rent og pent og på stell, men mye annet manglet. Fra mor hørte han tidlig: Du skulle ikke vært født. Han fikk ansvaret for at mor hadde vært plaget med migrene siden han ble siste tilvekst i familien. I dette ligger en gjennomgående opplevelse av kulde og avstand. Kjell kan fortelle om en grunnskoletid preget av ord som tjukken, julegris, teiten, idioten. En ydmykende opplevelse av utenforskap gjennom utsagn som for eksempel: Du får ikke være med for du er for diger og feit! En gang skrev en jente i klassen en stil som het: Vi har en idiot i klassen, den ble lest høyt til allmenn forlystelse for klassekameratene. Han ble syndebukken, og fikk skylden for det meste av de uheldige tingene som skjedde på skolen. Fra hele grunnskoletiden husker han én lærer som var vennlig i mot ham! Kjell gikk på en kristen folkehøyskole, og der opplevde han av alle ting at det var lærerne som var de verste mobberne.

Ble kalt idioten

Arbeidslivet ble ikke bedre. Han begynte som sjåfør i Posten. Helt umotivert i en sammenheng, med flere kollegaer til stede, reiser en seg opp slår til ham i ansiktet og sier du er så dum. Etter det lød han navnet - > Han ble syndebukken, og fikk skylden for det meste av de uheldige tingene som skjedde på skolen.

idioten og teiten, og ble ofte møtt med det ironiske: hei slanken. Han jobber lenge som konduktør i NSB. Der møtte han igjen mennesker fra sin barndom og skoletid som nå var passasjerer. Han forteller om et møte med en som var noen år eldre enn han selv, i dag en kjent skuespiller, som sier høyt i vognen: Nå må vi sitte ordentlig, for nå kommer idioten. En annen gang han møtte vedkommende igjen, på toget, sier han, idet Kjell gir informasjon til en annen passasjer: Du må ikke høre på den tufsen der, han er bare en idiot. En stående vittighet blant kollegaer i NSB var: Nå er det snart lettere å skreve over deg enn å gå rundt deg!.

Fanget opp av hjelpeapparatet

Kjell ville dø! Han så ingen annen vei ut av mobbehelvete. Han ble fanget opp av medarbeidere i det kommunale hjelpeapparatet, som strakk seg lenger enn langt. Han ble innlagt i psykiatrien, ble fotfulgt, men fikk være i fred — gråt i fjorten dager, som han selv sier, fikk adekvat behandling, møtte kjærligheten, og ble reddet!

Kjell er i dag ute av arbeidslivet. Han er et hyggelig og vennlig menneske, med selvironi og humor. Han er åpen og inkluderende i sin omgangsform. Han sier at ingen kan tvinges til å like alle, men dersom det er noen en ikke liker, er det ikke bare å la disse være i fred?. Så enkelt kan det sies.

Hvor er nestekjærligheten?

Vi bør spørre - hva i alle verden er det mennesker tillater seg å gjøre med andre mennesker?! Hvor er medmenneskeligheten, nestekjærligheten, vennligheten, barmhjertigheten - ja, kjærligheten? Til egen selvransakelse kan jeg spørre: Hva påfører jeg andre? Er jeg med på noe som jeg vet jeg burde ta avstand fra, stå opp i mot, stoppe? Har vi alle et handlingsrom, et valg? Det står om livskvalitet, det står om liv!

• Mobbing er ondskap!

• Mobbing tar liv!

• Bevisst holdning, og varme seende hjerter er motvekten!

• Kan 2015 bli året da mobbingen stoppet?

Historien er fortalt etter avtale med angjeldende pasient.