Er kvinner det svake kjønnet i yrkeslivet? Slik virker det i alle fall, hvis tallene får tale for seg. De siste 20 årene har sykefraværet blant kvinner økt drastisk, meldte Aftenposten tidligere i uka. 36 prosent opp, sier tallene. Mennene har bare blitt fire prosent sykere. Faktisk har norske kvinner nå 77 prosent høyere sykefravær enn menn.
Tallene er veldig skremmende, og hvis denne økningen fortsetter, er det stor grunn til å rope varsku. For dette er kanskje den største trusselen mot likestilling av kvinner og menn i arbeidslivet og samfunnet for øvrig. Statistisk sett er menn mer stabil arbeidskraft enn kvinner. I verdens mest likestilte land er ikke det mulig å se bort fra. Sykefraværet vårt gjør at gamle og delvis glemte tema kommer opp igjen.
Tåler kvinner mindre enn menn? Sutrer vi mer? Jobber vi doble dager? Vil vi egentlig aller helst være hjemme med barna våre?
Professor i helsefag, Ulla Britt Lilleaas ved UiA, tror ikke kvinner tåler mindre enn før. Snarer tvert imot, sier hun i Aftenposten. Kvinner tåler og tåler, de tar på seg mesteparten av ansvaret hjemme og får ikke anledningen til å hente seg inn, mener hun.
Kvinnerollen har blitt stor og innholdsrik. Kvinner skal ta høyere utdanning, få en bra jobb, ha karrièreambisjoner, gifte seg, ha prikkfritt hjem og trene. Vi skal få et par-tre unger før 40, ha full kontroll på hva de gjør til enhver tid og passe på at de får all mulig stimuli, samtidig som vi skal være freshe og flotte til kvalitetstiden med mannen. Det er flott at vi har mulighet til å oppnå alle disse tingene. Men blir det for mye? Så mye at vi må sykemelde oss for å komme gjennom hverdagen?
Arild Stokkan Grande, Ap-politiker og leder av regjeringsprosjektet Mannspanelet, mener at mange menn må skjerpe seg og ta mer ansvar på hjemmebane.
Men nettdebattantene under sykefravær-saken på aftenposten.no hisser seg kraftig opp over bildet av kvinnen som ansvarsfull og hardt presset offer. Sinte menn skriver om en hverdag der de selv tar mye ansvar. En av debattantene kaller norske menn «supermenn», som bidrar både på jobb og hjemme. Flere av mennene er lei av kvinnenes syting, og synes ikke synd på oss.
En nettdebatt er langt fra et vitenskapelig forum, det er heller ikke representativt for folkemeningen. Men mennene som hisser seg opp i denne debatten er neppe alene. Men i vårt ganske likestilte samfunn er det ikke bare kvinnene som har det vanskelig. Mannsrollen har forandret seg radikalt, og dagens menn må også gå helt nye stier. Det er forventet at de stiller opp for fullt, både i form av husarbeid og omsorg for barna. Forventningen er absolutt på sin plass, men vi skal ha i tankene at dette er relativt nytt. Samtidig er fremdeles mannen hovedforsørger i de fleste familier.
Kjønnssosiolog Preben Z. Møller synes det er feil å si at kvinner tar mer ansvar og jobber mer enn menn. Han mener tiden for kvinnen som offer er forbi, og at mannen totalt sett har en større arbeidsbelastning enn kvinner. Menn har bare høyere terskel for å sykemelde seg. De tenker mer på karrière og vet at de må stå på for å komme opp og fram, sier han.
Kvinner og menns forhold til helse er forskjellig. Det er ikke sikkert at kvinner er sykere enn menn. Riktignok går kvinner oftere til legen, fra vi er 15 står vi for 60-70 prosent av alle legebesøk. Men menn burde kanskje også tatt turen til legen litt hyppigere. For selv om kvinner melder seg syke mye oftere enn menn, lever vi lengst. Det er et paradoks. Menn er ikke borte fra jobben, men de dør av sykdom, ulykker og selvmord i større grad enn kvinner. Forventet levealder for gutter er 79 år. Jentene lever trolig til de er 83. Det er ikke tvil om at kvinner har for høyt sykefravær. Men forskjellene mellom menn og kvinner burde nok vært mindre. Mannspanelet, som ble satt ned for å se på mannens rolle i det norske samfunnet, anbefalte blant annet at menn burde innkalles til obligatoriske helsekontroller. For en av årsakene til at menn dør tidligere enn kvinner, er at de oppsøker lege for sent når de blir syke. De ignorerer smerter og fortsetter å jobbe som før. Helt til de er nede for telling, på ordentlig. Sånn sett har mennene i arbeidslivet noe å lære av kvinnene.
Og omvendt. Jeg tipper at ganske mange kvinner i arbeidslivet går rundt med en følelse av å ikke strekke til. Bekymringer og stress og dårlig samvittighet både på jobb og hjemmebane kan fort føre til sykdom, både fysisk og psykisk. Det er ikke noe rart, hvis vi skal fylle hele den store kvinnerollen. Men hvem sier at vi må det?
Jeg tror ikke det er mennene. Det er ikke engang sikkert at de merker alt kvinnene strever med å få gjort. Samlivsterapeut Sissel Gran sier i Aftenposten at kvinner allerede er i gang med planleggingen av julekortsesongen. Hvorvidt dette stemmer vet jeg ikke. Men hvis julekort og andre ting som egentlig skal være kjekt blir stress, ja da hadde jeg bare droppet det. Jeg tror ikke mannen blir sur av den grunn.
Professor Steinar Westin ved NTNU sier det er en kjent sak at det moderne yrkeslivet er en stor belastning på kvinner. Men er det yrkeslivet i seg selv som er belastende? Eller er det alt det andre, som mange kvinner, uvisst av hvilken grunn, føler de må gjøre?
Det er på tide at vi innser at vi ikke er superkvinner, og de fleste av oss har heller ikke supermenn hjemme. Det er med andre ord på tide å senke kravene til oss selv. Vi greier ikke å holde den standarden på hus og middagsmat som våre hjemmeværende mødre gjorde, samtidig som vi skal være i full jobb. Våre mer eller mindre supre menn vil sannsynligvis også bidra mer dersom vi bidrar mindre. Og barna, ja de vil vel heller ha ei mor som er til stede enn ei mor som konstant løper fra oppgave til oppgave for å nå over alt.
Så sier kjønnssosiolog Møller noe annet interessant. Han tror mange kvinner egentlig drømmer om en kjernefamilie med mer tid hjemme, men at de ikke sier det fordi det er politisk ukorrekt. Hvis det stemmer, er det heller ikke rart at sykefraværet er høyt blant kvinner. Det vil i så fall si at mange av kvinnene som jobber egentlig har mest lyst til å være mer hjemme. Hvis du hører til i den kategorien, synes jeg du bør vurdere det, selv om det er politisk ukorrekt.
For et godt liv handler ikke om å jobbe til man blir syk, verken for kvinner eller for menn. Sykdom er dyrt for samfunnet og utrolig trist for den som blir rammet, enten du er mann eller kvinne. Så tror jeg nok de aller fleste av oss helst vil jobbe, hvis vi bare greier å finne en god balanse mellom jobb og fritid. Greier vi det, tror jeg sykefraværet for kvinner vil gå ned. Det kommer alle til å tjene på.