Sju slag, julekort, julekalender, kranser og ikke minst, gaverushet. Brett opp ermene.

Jeg elsker jul. Jeg begynner å glede meg til jul i september. Lage julekaker, brente mandler og skrive julekort i stearinlys-lys om kveldene.

Jeg liker ikke å gå på trange kjøpesentre og stå i kø sammen med andre, sinte mennesker. I lyden av varme kredittkort og pipende kasseapparater forsvinner julestemningen fortere enn pengene på kortet.

I dag er det kjøpefri dag. En dag der miljøorganisasjonene benytter sjansen til å minne om at jula handler om andre ting. Grønn Hverdag og Fremtiden i våre hender står på stand i Markens med gratis gløgg og promoterer gaver som ikke belaster miljøet. Tid, barnevakt, en middag for to. Samtidig advarer de mot eskalerende forbruk i et samfunn som allerede er preget av overflod. De vil gi juleshopperne et lite stikk av dårlig samvittighet ved starten av årets kjøpefest.

Slike advarsler begynner å bli like tradisjonelle for førjulstiden som NRKs julebarne-tv. De er på sin plass. Det er bra at noen minner oss på de større perspektivene i vår egen lille førjulstid. Med vårt forbruk er vi trolig i ferd med å skape et klima på jorda som mange ikke kan leve med. Det er verdens fattigste som vil lide mest av at vi rike og privilegerte fråtser i billigproduserte plastleker made in China og kjører til og fra kjøpesenteret i våre to biler per husstand.

Vårt bruk og kast-samfunn viser seg kanskje på sitt grelleste rundt juletider. I fjor la vi igjen 43,7 milliarder kroner i desembershoppingen. I julemåneden handlet vi for over 9000 kroner hver i dette landet. Handelsstanden gnir seg i hendene hver jul og noterer rekord etter rekord. Pengene vi legger igjen kunne selvfølgelig vært brukt til nyttigere formål.

Men det er jul bare en gang i året.

Resten av året fråtser vi også. Vi kjøper klær og sko til oss selv som vi egentlig ikke trenger. Vi kjøpte nesten dobbelt så mye klær i 2007 som i 1990. Vi kaster ting som er helt fine. Gå på søppelplassen i Sørlandsparken. Du finner garantert fullt brukbare hvitevarer. Som folk kaster fordi de pusser opp kjøkkenet og vil ha komfyr og kjøleskap i stålbørstet stål istedenfor hvitt. For ikke å snakke om tv-er. Nå skal alle i et møblert hjem ha flatskjerm. De gamle, eller egentlig ganske nye, tv-ene havner på søppelplassen. Hver av oss kastet 429 kilo søppel i 2007. Vi drar på lange ferieturer til eksotiske reisemål, Thailand for eksempel. Ellers miljøbevisst ungdom reiser gjerne på backpackertur jorda rundt. Vi reiste tre ganger så langt med fly i 2007 som i 1990. Du skal kjøre enormt mye bil for å slippe ut like mye som du gjør på en flytur til Thailand. Miljøbevegelsen burde stått på flyplassen året rundt og pratet om det. Men jeg har aldri møtt noen på stand på flyplassen. Lange flyreiser har blitt en del av vår livsstil. Alle gjør det, så hvorfor skal ikke jeg?

De aller fleste av oss lever på en måte som skader miljøet for oss selv og andre. I selvrealiseringens navn innbiller vi oss at verden har godt av at vi får reise til eksotiske land og utvikle oss selv. Vi tenker at vi blir mer harmoniske mennesker om vi bare får pusset opp hjemmet vårt til interiørmagasinstil og shoppet oss selv ditto «styla». Vi kildesorterer, kjøper litt økomat og sier oss fornøyde med det. Ren samvittighet. Miljøbevisst, jeg? Åjadda!

Og så kommer julen. Vi blir varmere om hjertet. Vi slenger en slant i Frelsesarmeens gryte. Vi kjøper kanskje ei geit i Afrika, men vi kjøper også like mange gaver som vi pleier.

Dagens kjøpefrie ambassadører gjør en flott jobb. Alternative julegaver er helt topp. Jeg pleier å gi noen sånne. Men jeg gir mest tradisjonelle julegaver, og det gjør jeg med ganske god samvittighet. Selv om shoppingfesten i desember er hinsides all fornuft, er det ikke vår atferd denne måneden som er aller verst. I julen bruker vi tross alt penger for å glede andre. Resten av året bruker vi pengene på oss selv. Det bør vi skjemmes mer over.

Selvsagt henger det sammen. Hadde vi fråtset mindre resten av året, hadde også julen blitt en finere høytid. Nøkternhet på shoppingsenteret i juni-juli-august, ville kanskje gjort at du faktisk trengte noe når julen kommer. Når alle har alt, er det ikke kjekt å kjøpe julegaver. Da er det bedre å gå for de kjøpefrie alternativene.

Det beste du kan gjøre denne julen, er å lage ei ønskeliste. Da slipper familie og venner å kjøpe ting du ikke trenger eller vil ha. Slike gaver havner fort på søppelplassen, eller i et søppelforbrenningsanlegg nær deg.

Jeg håper mange treffer på miljøorganisasjonene på stand i dag. Det er kanskje ikke særlig realistisk at juleshopperne vil legge fra seg visakortet etter et slikt møte. Men kanskje får de seg en liten vekker. Kanskje får de tips om hvordan de kan leve et mer bærekraftig liv året rundt. Det innebærer faktisk en omlegging av livsstilen vår. Ikke bare i julen, men året rundt.