Fædrelandsvennen har i det siste hatt flere oppslag om (ungdoms) skolenes utfordringer med de krevende elevene. Fra flere hold har det vært etterlyst at barnevernet må inn i skolen. Dette er å slå inn allerede åpne dører. Barnevernet samarbeider med skolene på en rekke områder. Spørsmålet er derfor ikke om barnevernets skal samarbeide med skolene, men hvordan samarbeidet kan foregå. Jeg skal beskrive ulike måter samarbeidet mellom barnevernet og skolene skjer på i Kristiansand. Først er det likevel nødvendig å redegjøre litt for barnevernstjenestens kjerneoppgaver og omfanget av disse.
Barnevernstjenesten har som sin spesielle oppgave å ta vare på de mest utsatte barna. Den skal beskytte barn mot omsorgssvikt og motvirke at barn lider fysisk og psykisk overlast. Barnevernet skal sette i verk hjelpetiltak for barnet og familien der barnet på grunn av forhold i hjemmet har særlig behov.
Barnevernets ansvar og arbeidsoppgaver er regulert i lov om barnevernstjenester. Barnevernet kan derfor ikke gjøre som det selv vil. Et hovedvilkår for at barnevernet kan iverksette tiltak er et at foreldrene og ungdom må være enige i tiltakene og samarbeide med barnevernet om disse.
Åtte av ti barnevernstiltak er basert på enighet. Vanlige hjelpetiltak er støttekontakt, avlastningstiltak i hjemmet og barnehageplass. I de siste årene har barnevernet tatt i bruk veiledningsprogrammer og metoder som involverer barnet, familien og nettverket på nye måter.
Dersom omsorgssituasjonen er svært alvorlig kan barnevernet etter vedtak i fylkesnemnda overta omsorgen og plassere barnet i fosterhjem mot foreldrenes vilje. Et barn kan også plasseres på institusjon uten samtykke dersom det har vist atferdsvansker i form av alvorlig eller gjentatt kriminalitet eller ved vedvarende misbruk av rusmidler. Dette er svært dramatiske virkemidler som i seg selv kan medføre tilleggsbelastninger. Terskelen for tvangstiltak skal derfor svært høy.
I 2008 fulgte 45 barnevernskuratorer i Kristiansand opp 938 barn og deres foreldre. I tillegg ble 120 fosterforeldre samt en rekke tilsynsførere, støttekontakter og besøkshjem rekruttert og fulgt opp. Barnas situasjon ble undersøkt, det ble fattet vedtak om ulike tiltak, det ble utarbeidet tiltaksplaner og omsorgsplaner som igjen ble evaluert, justert og fornyet.
Barnevernstjenesten fremmet en rekke saker om omsorgsovertakelse for fylkesnemnda. Flere foreldre fremsatte krav om å få tilbakeført omsorgen, eller de krevde å få endre samværshyppighet med sine barn som var plassert i fosterhjem. Barnevernstjenesten forberedte disse sakene for fylkesnemnda. I tillegg ble flere av fylkesnemndas avgjørelser anket inn for rettsapparatet. Dette er alle saker som krever omfattende arbeid og legger beslag på svært mye av barnevernskuratorenes tid.
Selv om flere eksempler viser at samarbeid fremdeles er en utfordring, samarbeider barnevernstjenesten i Kristiansand med en rekke andre hjelpeinstanser. I kommunen dreier dette seg om helsestasjoner, barnehager, familiesentre, rustjeneste, sosialtjeneste, flyktningetjeneste og skoler. Andre samarbeidsparter er Bufetat (statlig barnevernstjeneste), barne— og ungdomspsykiatrien, politiet, familiekontoret, og videregående skoler. Samarbeidet er i hovedsak knyttet til enkeltbarn og deres foreldre, men det samarbeides også på andre måter.
Samarbeidet med skolene skjer i hovedsak på følgende måter: Ansvarsgrupper. Dette er det viktigste samarbeidsforumet rundt enkeltbarn. Her deltar barnevernskurator sammen med lærer, foreldre (eller fosterforeldre) og andre aktuelle instanser. Hovedfokuset er hvordan en sammen kan tilrettelegge for en best mulig hverdag for det enkelte barnet både i hjemmet, på skolen og på fritiden. Barnevernstjenesten har som mål at det skal være ansvarsgrupper rundt hvert eneste barn som mottar barnevernstiltak.
Kristiansand kommune har vedtatt at «Tverretatlige team» skal være hovedarenaen for samarbeid mellom skole, barnevern og PP-tjenesten. I teamene drøftes bekymring rundt enkeltbarn som ikke nødvendigvis mottar tiltak fra barnevernstjenesten. Bekymringer kan drøftes anonymt eller med navn dersom det er innhentet samtykke til dette fra foreldrene. Målsettingen er at barn med behov for tverrfaglig hjelp skal kunne fanges opp så tidlig som mulig.
Den enkelte skole har ansvaret for det tverretatlige teamet. Barnevernstjenesten deltar fast i teamene. Skoledirektøren har etablert et eget ressursteam for atferdsvanskelige elever. Skoler som trenger råd, veiledning eller annen bistand, kan melde dette til ressursteamet. Barnevernstjenesten deltar i ressursteamet sammen med en rekke instanser.
Barnevernstjenesten er ansvarlig for et eget ungdomsteam. Sammen med politiet har det vært lagt ned et betydelig arbeid for å etablere kjernegrupper på flere ungdoms- og videregående skoler. Ungdomsteamet har også bidratt til at det er blitt utarbeidet tverrsektorielle handlingsplaner med en rekke tiltak rettet mot krevende elever på flere ungdomsskoler i Kristiansand.
Barnevernet har de siste årene samarbeidet med helsetjenesten og barnehagesektoren om å ta i bruk nye metoder for å behandle begynnende atferdsvansker hos barn mellom 4 og 12 år – PMT (Parent Management Training) – og består av en rekke moduler. Bl.a. et eget ferdighetstreningsprogram som benyttes for rettlede og korrigere barnets atferd i ulike sammenhenger. Forskning viser at ferdighetstrening kombinert med foreldreveiledning har en svært positiv effekt på barnets atferd både hjemme, på skolen og i fritiden. Det siste året har flere lærere deltatt i opplæring og utprøving av disse metodene med svært gode erfaringer.
Selv om ansatte i barnevernet verken kan eller skal gå inn i rollen som miljøarbeidere på skolene, skal samarbeidet mellom barnevernet og skolen fortsette. Samarbeidet bør være gjenstand for kontinuerlig utvikling og utprøving. Her ligger det etter min vurdering fortsatt mange uprøvde muligheter.