For de fleste av oss krever jobb og andre forpliktelser mye tid. Travelheten kan gå ut over samvær med de nærmeste, og noen hver av oss kan nages av dårlig samvittighet. Inn mot høytiden minnes vi om viktigheten av å ikke miste de mest dyrebare verdiene i livet av syne. Ikke minst hva det betyr å ha noen rundt seg som bryr seg.
Vi pynter oss julekvelden for å sitte ved bordet og spise sammen med familien. Slik viser vi at vi setter stor pris på våre nærmeste, og julemåltidet og samværet julekvelden er et sterkt uttrykk for at vi verdsetter dette fellesskapet høyt.
VI LEVER I EN UROLIG TID. I år skaper finanskrisen ekstra usikkerhet og bekymring for hva fremtiden vil bringe. Julen er en kjærkommen avveksling for mange. En familiehøytid, hvor vi gjør en særlig innsats for barna.
Bare en liten del av voksne nordmenn ser det kristne julebudskapet som den viktigste grunnen til å feire jul. Fra et kristent ståsted kan dette fremstå som bekymringsfullt. Men når vi vet at samvær med familie oppgis som det viktigste med julen, er det grunn til å glede seg over at å være sammen og ta vare på hverandre prioriteres så høyt. Det må jo være i tråd med ånden i julebudskapet.
JULEN ER GLEDENS HØYTID. Samtidig vet vi at ikke alle i vårt samfunn gleder seg til julefeiringen. Henvendelsene til familievernkontorer og kriseberedskap forteller om at julehøytiden ikke er fredfull og harmonisk for alle. Frelsesarmeens julegryte i Markens gate er en påminnelse om at ikke alle har økonomi til å delta i kjøpefesten. Hver jul leveres flere hundre pakker med julemat til fattige i vår by. Mange av dem er enslige.
Vi lever i et multikulturelt samfunn. Ofte trekkes forskjellene mellom grupper av befolkningen fram, ikke hva som forener. Flertallet av våre nye landsmenn kommer fra katolske land og har med seg sine juletradisjoner. Selv om tradisjonene kan være forskjellige, er det en felles forståelse av hva som en julens egentlige innhold. Det beriker også vår feiring.
Vi ønsker alle våre lesere en fredfylt julehøytid.