Ordspråket «morgenstund har gull i munn» er prosaisk og velkjent over hele verden. Beskrivelser av midtsommernattens magi er derimot som regel poetisk bundet til de steder som er velsignet med lyse sommernetter noen få uker hvert år.
I vårt land langt nord oppleves sommeren med dagslys nesten døgnet rundt ekstra sterkt. Det varer bare så altfor kort. Allerede før midtsommer dukker det opp vemodige betraktninger fra de godt voksne om at det nå er like før det går den gale veien igjen; mot høstmørke og lang vinter, og dermed kan vinterhalvårets tristesse starte opp allerede rundt St. Hans.
Manglende kontroll over solens gang har påført mange nordmenn atskillig melankoli etter som sommerdagene blir kortere og nettene lengre. Men ukene rundt midtsommer har en dyrebar skatt tilgjengelig for dem som er villige til å ofre noen timers nattesøvn: den magiske, lyse sommernatten.
De som tror at sommernetter er reservert for ungdommelig lyst og lek eller lykke, har et overflatisk syn på tilværelsen. Sommernatten kan være døgnets beste tid for refleksjoner over livets mysterier og naturens skjønnhet. Disse stille stundene kan oppleves som selvlysende dråper i tussmørket, som langsomt tvinges tilbake av dagen. Eurora var navnet på morgenrødens gudinne i gresk mytologi. I slike øyeblikk kom hun til syne og manet fram bilder som viste skattene fra fantasiens verden og løftet tanker fram fra det man kaller sjelens dyp.
Det er gjerne i stille og ensomme stunder at inspirasjon og nye tanker dukker fram. Demringens rosa skjær på himmelen kan vekke sterk lykkefølelse, uavhengig av livssituasjonen ellers. Der og da blekner det som ellers synes viktig.
Det nattlyse møtet med naturen kan bringe fram en undring om hva vårt samfunn baler med, når det fokuserer så ensidig på ekspansjon, effektivitet og lønnsomhet til alle kanter. Hva nytte har vi av økonomisk suksess, hvis vi ikke ser sammenheng eller sannhet i annet enn eget interessefelt? Hvordan utvikles vi som mennesker, når vi godtar en form for mentalt slaveri ved å bevege oss i samme takt og retning etter opportunistiske trendlåter som spilles opp? Hva nytte gjør teknologiske fremskritt når overmot og grådighet misbruker disse kunnskapene og svekker naturbalansen; med en ødelagt klode som konsekvens?
Enhver har sine egne tanker om mangt, men stillheten i naturen gjør at vi bedre lytter til vår indre stemme. Følgelig kan all verdens propaganda og påvirkning for øvrig synke i jorden i løpet av en magisk sommernatt. Da er sinnet uforstyrret av påvirkninger utenfra og i stedet fylt av omgivelsenes ro og skjønnhet Det eneste som røper tiden er lysets skiftninger og lyder fra en natur som langsomt våkner til en ny dag. I denne drømmelignende morgenstemningen forteller mytene at enkelte heldige nattevåkere i et kort øyeblikk får et glimt av poesiens blå blomst.
Jeg tror at de fleste mennesker vil vinne noe ved å våke en lys og stille sommernatt eller to, hvert år. Kanskje kloden kunne bli et bedre og vakrere oppholdssted, hvis vi bedre forsto å verdsette den harmonien som naturen utstråler når den har ro rundt seg. I dagens løp er det mye som forstyrrer, selv om ferie i trivelige omgivelser med solrike sommerdager både gir styrke til øyeblikket og glade minnestunder senere. Også på dagtid bør vi sommerstid søke naturens skjønnhet, men stillheten er da vanskeligere å finne.
Til nattevåk, også en mild sommernatt, bør man være varmt kledt. Eneste ekstrautstyr: litt lett drikke. Eneste lyd: tillatt oppstart med lav nynning av f.eks. sangen: «Du skal itte søve burt sumernatta.» Man kan også legge seg ekstra tidlig kvelden før og sette vekkerklokken på kl. 0200, eller det tidspunktet da mørket viker for lyset.
Opplevelsen med å våke en sommernatt sies å kunne svekke frykten for mørketiden som nærmer seg. Bibelen beretter om såing og rik innhøsting som følger gode såmenn. Tanker som sinnet sår i en magisk sommernatt, mens tiden står stille, kan sammenlignes med andre fruktbare skapelsesprosesser. For god innhøsting bør vi først unne vårt sinn ro og rom til refleksjoner. Hvilken tid på året egner seg da bedre enn lyse midtsommernetter, til å la gode og fruktbare tanker slå rot?
At fruktbare prosesser i samfunnslivet og varige ideer ikke behøver å skrive seg fra såkalt formell kompetanse, er menneskenes historie et bevis på. De berømte, klassiske tenkerne, som fremdeles brukes som målestokk, bl.a. innenfor filosofiens verden, hadde ikke eksamensbevis, men originalitet, fantasi, sinnsro, livserfaring og god tid som fellesnevnere da de arbeidet fram tanker og teorier som har tålt tidens gang. Dagens velutdannede forretningsmenn – og kvinner, som halser fra møte til møte i evig konkurranse; unner seg knapt tid til de aller nødvendigste refleksjoner over de langsiktige konsekvensene deres prioriteringer får. Det kan være en medvirkende årsak til at så mange prognoser fra økonomiske eksperter har vist seg å slå grundig feil. Vurderingene preges av kollektivt tankegods; om enn klekket ut fra høyskoler og universitet; etter kompliserte og teoretiske modeller. Disse bryter ofte med de harmonisk oppbygde prinsippene man tidligere arbeidet ut fra.
Om en sommernatt i kontemplativ ettertanke forandrer livsinnstilling er ikke godt å si, men så lenge man ikke fryser har ingen ikke vondt av det. Få vil angre, og mange vil gjenta stunden hvert år. På sikt kan samfunnet kanskje høste noen uventet friske frukter, som ble åndelig plantet i en lys sommernatt?
Fortellinger om opplevelsen av lyse midtsommernetter skaper fellesskap og forståelse mellom mennesker som ellers ikke er enige om noe som helst. Magien består i at følelsen av fellesskap oppstår etter at de som våker har gjenopprettet kontakt med den indre stemmen i seg som ikke er påvirket utenfra.