De siste dagene har vi kunnet rapportere om åpenlys gateprostitusjon i Kristiansand. Vi har sågar avbildet ghanesiske jenter på jobb i Markensgate og snakket med både dem og sexarbeidere fra andre land, Norge medregnet. De kan fortelle at Kristiansand ble et naturlig sted å dra til da markedene i de andre større byene var fylt opp.
Det må være lenge siden Stiftsstaden sist så gateprostitusjon. Det betyr ikke at salg av sex ikke har forekommet i nyere tid; vi har ved flere anledninger de siste årene berettet om et stort sett helgebasert ”innemarked,” promotert via internett. Men man passerer en bevissthetsterskel når jenter – kanskje også gutter etter hvert — stiller seg opp til allmenn beskuelse. En skyggeside i samfunnet rykker ubehagelig nær.
Politikere og helsepersonell vi har snakket med, er ikke overrasket. De har sett utviklingen i andre byer og bare ventet på at bølgen skulle nå Kristiansand. For vi snakker om et utslag av globaliseringen; i tillegg til de norske, kommer jentene fra ulike verdensdeler som Afrika, Asia og Øst-Europa. Verden er i sannhet blitt liten.
”Verdens eldste yrke,” kalles prostitusjon når fenomenet skal ufarliggjøres. Men oftere enn det motsatte er yrket forbundet med personlige og samfunnsmessige tragedier – alltid med utgangspunkt i fattigdom. Menneskehandel, voldskriminalitet, hallikvirksomhet, narkotikaomsetning og sykdomsspredning er fenomener som regelmessig dukker opp i prostitusjonens kjølvann. Fenomener som vi absolutt ikke vil ha mer av på Sørlandet.
Det kan med rette innvendes at menn som kjøper sex, danner grunnlaget for hele denne industrien. Vi vet også fra en rekke undersøkelser og mediereportasjer at kundemassen utgjøres av et forbausende representativt utsnitt av den norske, mannlige befolkning. Også derfor skal vi vokte oss vel for å moralisere overfor sexarbeiderne eller deres kunder.
Allikevel ser vi fram til at Stortinget skal behandle og forhåpentligvis vedta lovforslaget som forbyr kjøp av sex. Vi innser faren for handelen går under jorden og blir enda mer kriminalitetsbelastet, men alt i alt tror vi at et forbud trenger å prøves ut. Vi ser ingen bedre måter å angripe problemet på.