Professor Roy Eriksen ved Universitetet i Agder omtalte i en synspunktartikkel i Fædrelandsvennen 3. januar den «hodeløse ferden» Kvadraturen i Kristiansand utsettes for, iscenesatt av et fåtall finansakrobater som ivrig heies fram av et samrøre av kommunale planleggere og byens politiske elite. I denne byen skal det tydeligvis heies og bygges til all fremkommelighet, estetikk og trivsel for beboerne er fjernet.

Professoren avslutter sin beskrivelse ved å karakterisere det planlagte Badeland på Marinetomta – med et estimert besøkstall på 350.000 mennesker i året – som «en kollaps i logikk, med etterfølgende sammenbrudd i logistikk, som medfører støy, støv og forurensning for beboerne på og rundt Tangen, byens perle. De vil få et utemiljø i skyggen av Badelandet.»

Byens politikere er nå i sin elleville utbyggingsiver, i ferd med å løpe så ettertrykkelig fra sine tidligere løfter overfor beboerne i Syd-Kvadraturen og forpliktelser overfor byens befolkning, at det er grunn til å trekke fram enkelte av løftene. Det bør føre til dårlig samvittighet hos mang en politiker.

Den 25. august 1999, en god måned før kommunevalget det året, bad Syd-Kvadraturen Velforening de politiske partiene i Kristiansand svare på fire konkrete spørsmål knyttet til utviklingen av Tangen og Marinetomta. Spørsmål det skulle være mulig å svare et konsist ja eller nei til. Jeg skal her begrense meg til å trekke fram to av spørsmålene og de svar som kom fra de politiske partiene på disse.

Et av spørsmålene lød: «Har partiet sans for at Tangen-området utvikles med boliger for folk med vanlige inntekter, i 2-3 etasjes høyde (slik murbyplanen legger opp til), kombinert med rommelige grønt – og gangarealer innhegnet av en luftig og god strandpromenade rundt hele området?»

Det kom svar fra 7 partier: Høyre, Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Venstre, Miljøpartiet de Grønne, og Rød Valgallianse. – Samtlige svarte et klart og utvetydig – JA – på det spørsmål som ble stillet.

De bygg i 5 og 6 etasjer som nå er reist på Tangen gjør det berettiget å stille spørsmål om hva som i all verden er skjedd etter valgdagen i september 1999? Har den politiske hukommelse vært så svak at man ikke husket hva partiet skriftlig hadde lovet velforeningen før valgdagen? Eller har partiene bare vært så opptatt av å forbedre sine stemmetall at man villig har gitt løfter man ikke har hatt tanker om å skulle oppfylle? Politisk fusk og fanteri er, slik jeg ser det, en forholdsvis mild karakteristikk av det som er skjedd.

Et annet spørsmål som ble stillet var dette: «Er partiet innstilt på å utvikle Marinetomta til en grønn lunge i området slik det gjennom tidligere vedtak i Bystyret er lagt opp til?»

Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet de Grønne og Rød Valgallianse svarte et klart JA også til dette spørsmålet. Også Venstre svarte, men noe unnvikende. Høyre svarte ved å fremholde at bruken måtte avklares i tilknytning til behandlingen av kommunedelplanen, mens Arbeiderpartiet unnlot å besvare dette spørsmålet.

Det er grunn til å se fram mot sluttbehandlingen av Badelandsaken med engstelse. Vil politikerne virkelig presse ned et kombinert badeland/hotell på i alt 28.000 kvadratmeter – en bygningsmasse nesten like stor som det nye sykehusbygget på Eg – på den trange Marinetomta? Er politikerne virkelig innstilt på å løpe fra sitt tidligere flertallsvedtak om å beholde Marinetomta som en grønn lunge i Kvadraturens sørøstre hjørne? Og er de fremdeles villig til å gjøre dette etter den bygningsmessige voldtekt som allerede er øvet, og som etter de foreliggende planer, fortsatt skal øves overfor Tangen-området?

Eller kan en tro at Kristelig Folkeparti, Fremskrittspartiet, Miljøpartiet de Grønne og Rød Valgallianse vil stå ved det vedtak Bystyret tidligere har fattet om å la Marinetomta forbli et grønt pustehull? Et område som disse partiene, skriftlig overfor velforeningen har lovet å skjerme for utbygging.

Om de nevnte fire nevnte partiene skulle lykkes i å få Senterpartiet, Demokratene og Pensjonistpartiet med seg i et nytt forslag om vern av Marinetomta – hvilket vel ikke skulle være så helt utenkelig – kan budsjettkameratene av 2008 (H, Ap og V) nok en gang kunne settes «sjakk matt». Den muligheten bør gripes om ikke det totale frafall av løfter skal bli resultatet.