Havna skal betjene de kunder som har behov for transport sjøveien i kristiansandsregionen – enten det er passasjerer, kommunene eller en av de mange bedrifter som importerer eller eksporterer gods.

Hvorfor skriver jeg noe så banalt? Jo, fordi når jeg følger med på den politiske debatten i Kristiansand så kan det virke som noen politikere tror havna er et slags kommunalt aksjeselskap som skal redde kommunens økonomi. I bystyredebatten uttaler Erik Rostoft (Sentrum) blant annet at «vi ser ingen spor av de pengene i dette budsjettet. Det er ikke slik vi vil ha det, vi eier havna, ferdig snakka».

Bakgrunnen er at bystyret har fattet et vedtak om å ta utbytte fra havna i de kommende årene og at havna – som er et kommunalt foretak – bare har å bla opp når bystyret ber om det. En lovendring gjorde det nemlig mulig for kommuner å ta utbytte fra kommunale foretak. Hvis havna selv ikke trenger midlene til fremtidige investeringer, vel og merke.

Problemer her bunner ut i at bystyret etter mitt skjønn har fattet flere motstridende vedtak som gjør at et utbytte ikke er forsvarlig. Kristiansand havn styrer etter den såkalte havneplanen som ble vedtatt av bystyret i 2015. I denne planen legger bystyret selv opp et ambisiøst mål for Kristiansand havn. Et konsulentselskap (PWC) har regnet ut at de investeringene bystyret har vedtatt for havna vil koste flere milliarder kroner de neste 20 årene. Dette må finansieres delvis ved salg av eiendom (les: Lagmannsholmen) og muligens ved låneopptak. Så selv om Kristisand havn KF per nå har penger på bok, så er de bundet opp i fremtidige investeringer som det samme bystyret har pålagt havna å utføre. Det blir et utbytte av lånte penger.

Kristiansand bystyre har også vedtatt en selskapsavtale som slår sammen de to havnene Kristiansand havn KF og Lindesnes KF i et nytt interkommunalt selskap – Kristiansand havn IKS som fungerer som en overbygning over de to kommunale foretakene. I denne selskapsavtalen – vedtatt av bystyret – står det rett ut at de kommunale foretak ikke kan gi utbytte til sine eierkommuner hvis dette er midler som det interkommunale selskapet vil trenge i fremtidige investeringer. Det er nettopp det som er tilfellet her. Bystyret har dermed malt Kristiansand havn inn i et hjørne med flere vedtak som står i strid med hverandre.

Jeg skjønner at det er fristende for kommunepolitikere å ta utbytte slik at de slipper ubehagelige kutt i kommunebudsjettene, men for å sitere Dr. Emmet Brown i «Tilbake til fremtiden»: De tenker ikke firedimensjonalt. For nytten av en velfungerende, moderne og oppgradert havn i fremtiden vil være langt mer innbringende for både kommunen og hele regionen enn det lille overskuddet de kan smøre kommuneøkonomien med.

Kristiansand havn utfører med jevne mellomrom såkalte ringvirkningsanalyser – altså hvilke verdier havna skaper for regionen i sin helhet. Den siste ble utført i 2020 og viste at havna indirekte tilførte regionen over 9600 årsverk og 23 milliarder kroner (!) i omsetning.

Som utgående styremedlem av Kristiansand havn vil jeg derfor gi et siste råd til det nye bystyret og havnestyre: Vær forsiktig med å klusse til havnas evne til å investere for fremtiden og tenk større enn neste års kommunebudsjett.

Havna fortjener bedre enn det.