Absurd energipolitikk

Da er det vindmøller på land og til havs (hovedsakelig), supplert av solcelleanlegg og oppgradering av eksisterende vannkraft som monner. Men klimagassutslipp som C02 og metan er bare en side av miljøkrisen verden står overfor. En enda mer sentral problemstilling er det stadig økende overforbruk av jordens ressurser som har foregått de siste århundre.

Toleransegrensen med hensyn til økosystemer som opprettholder eksistensen til alt liv på jordkloden er for lengst overskredet. Dyr og planter mister sine naturlige habitat og forsvinner. Men vi mennesker turer videre i samme spor og med økt intensitet. Dagens energipolitikk i Norge og i verden for øvrig er fokusert på å forsyne verdensøkonomiens umettelige behov for energi med nye «grønn» energiproduksjon. Premisset er at «det ene vi vet er at behovet for energi vil øke i årene som kommer».

Målet som verdens ledere og konserner ikke kan få seg til å forlate er for en stadig voksende verdensøkonomi som bygger videre på den samme gamle troen på at jordens naturressurser kan utvinnes grenseløst. Markeder (og omsetting) skal vokse, alltid. Utvikling slik vi er vant til å definere det er grunnlagt på uttømming av jordens ressurser. Verdensøkonomiens «helsetilstand» baseres på omsetningsvekst globalt og betinger videreføring av naturnedbygging.

Min påstand er at energipolitikken, med fokus på global oppvarming, utfasing av fossil energi til fordel for «grønne» alternativer, ikke er annet enn en diger defleksjon. Hovedproblemet er hvordan verdensøkonomien fungerer og hva den betinger. Det grønne skiftet i Norge er en slags Ole Brumm-politikk i praksis: et vindmølle-korstog som krever naturnedbygging av vanvittige dimensjoner, samtidig som man vil fortsette med oljeboring i nye og etablerte oljefelt. «Ja takk, begge deler». At vindmølleparker innebære enorme naturødeleggelser, som igjen betyr store skader på økosystemer, er sterkt underkommunisert. Bedraget forsterkes med er språkdrakt hvor disse alternative energianlegg omtales som «grønn» eller «miljøvennlig».

Jeg har vanskelig for å se hvordan dagens politikk bidrar til å ta vare på artsmangfoldet i norsk flora og fauna, eller er med på å redde klimaet for den saks skyld. Produksjon, transport og vedlikehold av disse anleggene vil medføre enorme klimagassutslipp. Og politikerne våre tar det som selvfølge at vi finansierer dette, foreløpig gjennom avgifter og påslag knyttet til strømregningen.

Oppsummert: Vi i Norge er med i verdensledernes store «klimaløft» ved å bygge ut såkalte fornybare energianlegg. Disse anleggene vil sikre at vi klarer å mette verdens stadig voksende appetitt for energi. Verdenseliten ønsker med dette å sikre vekst i aksjeverdiene sine og dermed vår velferd. Hmmm. Imens skrider naturødeleggelsene frem med stadig økende fart. Noen få sikrer seg mer makt og penger. Du og jeg henstilles til å sette vår lit til dette bedraget, å la den store «grønne» valsen rulle videre. Absurd. Vi må kreve at denne galskapen avvikles, for godt.