Kraftforvaltning i Agder, nå og inn i framtiden

For oss i Lister- og Setesdalregionen er dette svært interessant. Det meste av investeringene som planlegges, vil foregå i vår region, herunder blant annet pumpekraftverk i Bykle og et ønske om utbygging av Syrtveitfossen på Evje. Ledelsen kunne også nevnt at Å Energi eier en større post i Sira-Kvina kraftselskap, som planlegger flere pumpekraftverk i Sirdal og Kvinesdal.

Hva vi ser konturene av her, er altså at historien fra 1950-, 60- og 70-tallet skal gjentas. Vestre og indre Agder skal igjen bygge ut betydelig kraftproduksjon. Planene er at produksjonen skal føres på linjer til større bysentra langs kysten, samt også bidra som en viktig del av utvekslingskraften til Europa. Selskapet er tydelig på at våre regioner i denne sammenheng må tåle større naturinngrep som følge av disse utbyggingene. All utbygging planlegges for å bidra til å nå målene som energikommisjonen/regjeringen har satt; MER AV ALT – RASKERE.

NHO og LO fronter i sin felles utredning – Kraftløftet – den samme målsettingen.

Det er enighet om at vi trenger mer elektrisk kraft i Norge i de kommende år. Dette er en nasjonal oppgave som til sist må løses ved at enkelte kommuner og regioner stiller deler av sine naturressurser til rådighet for fellesskapet.

Dette er i dag blitt politisk en «gordisk knute».

Paradokset for våre regioner er at eierskapet i Å Energi etter fusjonen er utvannet. Det er nå dobbelt så mange eiere å fordele verdiskapingen på. Flertallet av aksjeeierne i Å Energi er kommuner uten egen kraftproduksjon. Å Energi har som målsetting gitt i eiermeldingen til selskapet å oppnå størst mulig økonomisk overskudd. Aksjeutbyttet til eierne skal maksimeres. Selskapet, hvor Statkraft er en hovedeier, ønsker derfor å legge minst mulig igjen i avgifter og skatter til kraftproduksjonens vertskommuner.

Spørsmålet mange stiller seg, er følgende: Hvorfor skal vi ofre enda mer natur i vår region for å maksimalisere verdiskapingen i andre regioner?

Allerede i dag er Agder eksportør av ca 9. TWh grønn energi. Hvorfor skal vi bygge ut enda mer, og eksportere enda mer av våre ressurser og verdier? Hvorfor kan man ikke heller minimere linjebyggingen og benytte mer av den nye kraften til sikring av, og å skape nye arbeidsplasser i vår egne regioner?

Vi er nå midt inne i en tid hvor våre distrikter og regioner er satt under knallhardt press fra regjering og storting for å minimalisere nedbygging av areal. Hyttebygging og ferdsel skal reduseres og nødvendig veibygging begrenses. Primærnæringene – jord og skogbruk – er under press. Villreinstammen får prioritet i forvaltning av våre fjell- og heiområder. Flomkart for 200 års- og 1000 års-flom begrenser arealdisponering og bruken av utsatte områder. Rasutsatte områder tilsvarende. l denne sammenheng er det for oss et stort paradoks at storsamfunnet stiller krav til vertskommunene om ytterligere tilgang til våre naturressurser. Lokalsamfunn mister ytterligere styringsrett og opplever en usikker og for dårlig økonomisk kompensasjon for at de skal bidra til å løse denne viktig nasjonale oppgaven.

Noen av Å Energi sine planer er helt sikkert gode. Vi kjenner for lite til disse for å uttale oss om dem. Men skal disse planene realiseres, så må de kommuner og regioner hvor utbyggingene kommer, tilgodeses med bedre varige, lovfestede vilkår om vederlag. Konsesjonsbehandlingen må gi større mulighet for å påvirke hvordan våre arealer og naturressursene utnyttes til selve kraftproduksjonen. Det finnes ingen fornuft for våre regioner og distrikter å gå inn i slike utbygginger, bidra med natur og naturressurser, og så skal kapitaleiere og staten sitte i sentrale deler av landet å «skumme fløten.»

Skal Agder tenke nytt i denne sammenheng? Er det andre måter for Agder å bidra til at den gordiske knute løses? Vi er ikke alene om å tenke «uten for boksen».

«Kraftfylka» er en interesseorganisasjon for fylkeskommunene Troms og Finnmark, Nordland, Vestland, Rogaland, Agder, Vestfold og Telemark og Innlandet.

«Vindkraft bør eies av det offentlige, og helst med så solid regional og lokal forankring som mulig. På samme måte som kommuner og fylker er storeiere i vannkraften, bør de ta eierskap også til vindkraften. Ikke minst fylkene.»

«De negative sidene ved vindkraft stanser ikke ved kommunegrensen. En regional tilnærming til vindkraftutbygging, med solide regionale incentiver, vil kunne dempe mye av konfliktpotensialet i utbyggingsspørsmål.»

Vårt forslag er følgende:

De berørte vertskommuner og -regioner bør gå sammen og danne et nytt, regionalt basert energiselskap. Finansielt er det en mulighet at Lister, Lindesnes og Setesdalkommunene selger sin andel av B-aksjer (ca. 20 posent) i Å Energi. Disse aksjene er i disse dager allerede i spill da Statkraft har gitt et tilbud om bytte av våre B-aksjer til Statkraft sine A-aksjer. Et salg av B-aksjer – som er mulig i markedet – gir en kapital som kommunene kan bruke som aksjekapital inn i et nytt «Lister og Setesdal Energi AS». A-aksjene som kommunene eier i Å Energi (ca. 80 prosent) beholdes, disse er ikke salgbare til andre enn annet offentlig eierskap.

Selskapet må være majoritets-eid av våre kommuner og vår/region, men trenger en profesjonell samarbeidspartner. Det er flere av dagens energiselskaper som kan bidra her.

Å følge denne tanken vil sikre at en rettmessig del av verdiene blir liggende igjen lokalt og regionalt og på den måten komme innbyggere og næringsliv til gode. Samtidig bidrar vi til at den nasjonale målsetning gitt av vår regjering og Stortinget oppnås.

Har vi muligens løst den «gordiske knute»?

Vi minner om at det er adskillig med konsesjoner som skal gis i våre nærområder, og det er adskillig med konsesjoner som innen få år skal fornyes. Ved å følge vårt innspill kan og vil dette skape vekst for næringslivet og folketallet i våre regioner.

Det er faktisk mulig for vestfylket og de indre bygder å gjenskape Agder Energi- historien, den muligheten bør vi ikke la gå ifra.