Byer kan også redde verden – og seg selv

Det er bare et år til kommunevalget. Det betyr at nå er landets fylkeslag av alle partifarger i full sving med å lage sine program. Det er innspillsmøter og arbeidsmøter, og de skal lage utkast og diskutere og forhandle. Det skal nomineres og lages lister, og om ett år skal nærmere ti tusen mennesker velges inn i landets kommunestyrer. Send dem en varm tanke neste gang du kryper opp i sofaen med favorittserien eller en god bok.

Oppgaven deres er ikke blitt noe lettere. Partiprogrammene skal by på hverdagsløsninger som skoler, barnehager, eldreomsorg, parker og lekeplasser, svømmehaller, sykkelstier og kulturtilbud. Men nå skal dette løses samtidig som strømpriser, lønnskostnader og varepriser går til værs. Det er hodepine som kommer på toppen av den vanlige kommunale bekymringen om at det aldri, aldri er nok penger.

Målet med det hele er selvsagt gode og trygge liv for innbyggerne. Skal det være mulig, er alle disse programmene også nødt til å forholde seg til energikrise og klimaendringer.

Det er ikke bare det eneste rette for fellesskapet og framtida. Det er også det eneste ansvarlige for kommunens innbyggere nå. Det er for eksempel lurt å ha lavest mulig energikostnader. Det er også lurt å ha infrastruktur og ladestasjoner som gjør det enkelt å bruke elbiler, elektriske varebiler og all annen utslippsfri transport. De som legger til rette for at vi kan leve med lavest mulig utslipp og smartest mulig energiforbruk, er også de som vil tåle framtida best.

For klimakrise og naturkrise ble jo ikke borte med verken krig eller strømkrise. Tvert imot henger de uløselig sammen. Heldigvis har de også mange felles løsninger. Men, tenker kanskje både du som leser og mange av dem som snekrer partiprogrammer: Hva kan kommuner egentlig gjøre med klimagassutslipp og energipolitikk? De styrer jo hverken oljepolitikk, energimarkeder eller nasjonale utslippsmål. Vanligvis drar de ikke på klimatoppmøter heller.

Ved forrige kommunevalg laget vi i ZERO en sjekkliste for klimapolitikk i kommunene. Den er full av konkrete tiltak. Og den gode nyheten er at det er ikke en ekstra oppgave. Et vanlig problem i klimapolitikken har vært at når klimamål skal veies mot andre mål i samfunnet, går de oftest tapende ut. Når sykehus og veier skal plasseres og bygges, kommer helse og fremkommelighet først. Klima kommer i andre rekke. Men bærekraft handler om alle disse beslutningene. Klimapolitikken skjer i innkjøpene, på byggeplassene, i arealplanene, i avfallshåndteringen og i hjemmetjenesten.

For det første må ting fraktes, og det kommer til å måtte skje uten fossilt drivstoff i framtida. Allerede er norske kommuner pålagt å kjøpe elbil til utøvelse av egne tjenester. I 2025 skal det ikke lenger selges nye dieselbiler i dette landet. Men det bør jo ikke stoppe der. Still krav til utslippsfri varelevering og transporttjenester i alle innkjøp, for eksempel. Krev utslippsfrie drosjer og tilrettelegg for egen lading. Jo flere elektriske biler i omløp, desto bedre lademuligheter blir det marked for, og det er bra for innbyggerne også. Kommunen er også byggherre og leietaker og kan stille krav til klimafotavtrykk på byggeplasser i alt den selv bygger og til smart energibruk i alt som leies. Norske kommuner kjøper hvert år varer og tjenester for godt over 200 milliarder kroner. Det er innkjøpsmakt som kan flytte fjell. Eller i hvert fall varebiler, busser og anleggsmaskiner.

Det andre handler om energi. Verden trenger mer energi, og det gjør strømforbrukere også. Da er statlig strømstøtte viktig, men den enkleste måten å få prisene ned, er om tilbudet går opp. Hvorfor har vi ikke flere solceller på Sørlandets tak? Kommuner kan gå foran og installere solceller på kommunale bygg. Det er klimatiltak som også sparer penger i en slunken kommunekasse.

For det tredje er kommuner forvaltere av areal. Det er natur, nabolag, bysentrum og næringsområder. Arealplanlegging er landets mest undervurderte verktøy. Her kan kommuner stille krav til lading for alle nybygg og lademulighet på arbeidsplasser og varehandel. Byene kan innføre null- og lavutslippssoner for all transport i sentrale områder.

Heldigvis yrer det av gode tiltak. I Arendal har ildsjeler og kommune lagt til rette for elektriske fritidsbåter og lademuligheter. Trondheim kommune sørger for utslippsfrie byggeplasser, med energiutveksling mellom bygg og økte andeler av gjenbrukte byggematerialer. I Oslo har kommunen laget klimabudsjett, og det bygges karbonfangst på avfallsforbrenningsanlegget på Klemetsrud.

Alt dette monner, og gjør disse byene litt bedre rustet for framtida. Det er hverdagsheltenes verk. Derfor er kanskje det viktigste klimatiltaket dette: Lag lokale støtteordninger for gode klimaløsninger. For folk, i og utenfor partiene, er fulle av gode ideer.

SI DIN MENING! Vi vil gjerne at du skal bidra med din mening, både på nett og i papir. Send ditt innlegg til debatt@fvn.no

Hva er et godt innlegg? Her er noen tips.