I stedet skal det satses på rådgiving, kartlegging, oppfølging og behandling. Justisministeren betegner slike forslag som ulovlige.
At det skurrer i Kristiansand Høyre er ingen hemmelighet. Til det var valget av Mathias Bernander som partiets ordførerkandidat altfor oppsiktsvekkende og konfliktfylt. Vrakingen av den mangeårige partisliteren Renate Hægeland som ordførerkandidat var udannet og respektløs. Men det var da den tidligere stortingsrepresentanten Peter S. Gitmark åpent utfordret nominasjonskomiteens enstemmige favoritt, Mathias Bernander, at det virkelig ble spektakulært.
Valget av Bernander som partiets toppfigur ved det kommende valg førte til en radikal utskifting i Høyres bystyregruppe. Endringene førte til at de fire øverste plassene på Høyres liste fra 2019 ikke lenger var å finne på valglisten i 2023. Noen vil nok kalle dette fornyelse. Men i realiteten var det slakt av de mest erfarne og markante politikere Høyre hadde. Det er politisk risikosport.
Slike utskiftinger skaper politiske vakuum som selvsagt vil fylles. Bernander og hans nye Høyre ønsker bl. a. en ny og liberal rusmiddelpolitikk i Kristiansand, der besittelse og bruk av alle narkotiske rusmidler ikke lenger skal straffeforfølges. Men er dette lovlig? Trolig ikke. Et lignende forslag med opprinnelse i Oslo Høyre ble avvist av justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) tidligere i år. Av justisdepartementets redegjørelse fremgår bl. a. at straffeloven og legemiddelloven er som andre lover vedtatt av Stortinget, og bindende for alle myndigheter. Også kommunale.
Lokale unntak fra loven er altså ikke mulig.
Det Kristiansand Høyre ønsker innført er en lokal variant av rusreformen Solberg-regjeringen i sin tid forsøkte å innføre. Denne rusreformen ble to ganger stemt ned av Stortinget, og regjeringspartiene Ap og Sp var blant partiene som stemte mot reformen. Det er altså for Kristiansand Høyre i realiteten en omkamp om en reform som to ganger tidligere er nedstemt i Stortinget (februar 2021 og april 2022).
Høyres forsøk på omkamp er her prinsipielt interessant. For er det en ting Høyre i Kristiansand har tutet alles ører fulle med så er det at det nå må bli slutt på omkampene. Man må akseptere demokratisk fattede vedtak, og respektere flertallets beslutninger har vært gjengangeren i Høyres retorikk når det gjelder kunstsiloen, havneflytting, kommunereversering, etc, etc. Men det gjelder tydeligvis bare saker hvor partiet har fått gjennomslag. Ikke i saker der det ikke har fått viljen sin.
Rusmiddelpolitikken er også internt i Høyre omstridt. Men uenigheten ble først synlig da de to kjente investorene Roy Gundersen og Kurt Mosvold valgte å avslutte et leieforhold med en russegjeng pga. narkotikabruk. Det førte til ensidig fordømmelse fra høyretoppene Steinar J. Olsen og Nicolai Østeby. Da tok bystyrerepresentantene Vegard Launes og Jan Tore Weire til motmæle og avslørte at Høyre har gått inn for «avkriminalisering av store brukerdoser narkotika av ulike slag, men det er et stort mindretall i partiet som mener det motsatte, herunder oss.»
De får følge av Høyres bystyrerepresentant Arve Stokkelien som ønsker trygg oppvekst for barn og ungdom, og som finner det «komplett uforståelig» at de mange lovlydige skal måtte lide for de få som utagerer.
I rusmiddelpolitikken fremstår nå flertallet i Kristiansand Høyre utvilsomt som radikalt. Velgerne må vite hva de får om de stemmer på Høyre. Da er klarhet om retning viktig, og velgerne bør merke seg at flertallets holdning bryter fundamentalt med Høyres verdikonservative fortid.